Innvandrere velger innvandrerfastleger

- Kanskje har disse legene større forståelse for pasienter fra andre kulturer, sier Esperanza Diaz, fastlege og forsker ved Universitetet i Bergen.
Fastleger med innvandringsbakgrunn har nesten dobbelt så mange innvandrere på listen sin som etnisk norske fastleger. 15,6 prosent av innvandrerlegers liste er første- eller andre generasjons innvandrere. Tilsvarende tall hos etnisk norske leger er på 8,5 prosent.
Innvandrerne velger ikke nødvendigvis leger fra samme verdensdel som dem selv.
- Vi ser at leger fra Asia, Afrika og Latin-Amerika har mange pasienter fra Øst-Europa. Leger fra Øst-Europa har en stor andel pasienter fra Afrika, forteller Esperanza Diaz.
Større forståelse
I sin forskning har hun sammenlignet innvandrerfastleger og etnisk norske fastleger, særlig med henblikk på pasientsammensetningen. Forskningsgrunnlaget er alle fastleger i Norge i 2008.
Forskerne vet ikke sikkert hvorfor pasientene velger slik, men de har noen teorier.
- En lege som selv er innvandrer, kan ha en økt forståelse for pasienter fra andre kulturer enn sin egen. I tillegg er det slik at fastleger med innvandrerbakgrunn oftere har åpne lister enn de etnisk norske. Dermed er det enklere for innvandrere å få innpass hos dem, sier Diaz.
Færre pasienter
Forskningen viser at det er tre ganger så stor sjanse for at en innvandrerlege har ledig plass på listen sin, som at en etnisk norsk lege har det.
- Vi ser at innvandrerlegene har vanskeligere for å få fylt opp listen sin. Når de har vært i Norge i over 12 år, er forskjellen til de norske legene blitt litt mindre, sier Diaz.
Bare 19,3 prosent av legene fra Afrika, Asia og Latin-Amerika, har fulle lister.
Forskerne så at leger som hadde opprinnelsesland langt unna Norge, både kulturelt og geografisk, hadde færre pasienter på lista, og en større andel innvandrere i forhold til nordmenn på lista. - Dette kan tyde på at etnisk norske pasienter ønsker en lege med samme kultur, altså enten norsk eller europeisk, sier Diaz.
Store forskjeller
Diaz påpeker at det er store forskjeller mellom leger fra ulike verdensdeler, iblant større forskjeller enn det er mellom de enkelte innvandrergruppene og etnisk norske leger.
- Vi må individualisere. For eksempel ser vi at det er flere kvinner blant innvandrerlegene enn blant etnisk norske leger. Men når vi studerer tallene nærmere, ser vi at 65 prosent av legene fra Øst-Europa er kvinner, mens under 25 prosent av legene fra Asia, Afrika og Latin-Amerika er kvinner.
Diaz har selv spansk bakgrunn, og hun har jobbet som fastlege i Norge i flere år:
- Jeg merket tydelig pågang av innvandrerpasienter, spesielt spansktalende, men også fra andre land. Man kan tenke at det kan være krevende, men det er samtidig svært spennende og positivt, sier hun.
Vanskeligere å fylle listen
Shima Rafey jobber som fastlege ved Holter legekontor i Nannestad. Hun kommer opprinnelig fra Iran.
- Jeg ser at det har tatt lengre tid for meg å få fylt opp listen min enn for mine etnisk norske kolleger, og jeg antar at dette har med min etniske bakgrunn å gjøre, sier Rafey.
Hun har ikke merket i særlig grad at innvandrerpasientene velger henne fremfor etnisk norske leger. - Dette kan komme av at det ikke er så mange innvandrere her i Nannestad.
Hun ser imidlertid en tendens til at pasienter som selv er fra Iran, velger henne.
- Noen av dem har språkproblemer. Men etter 29 år i Norge er jeg jo ikke lenger like stø i mitt eget morsmål. Man velger også lege ut ifra det man kan identifisere seg med, eksempelvis opplever jeg at en del muslimske familier velger meg i den tro at jeg har samme religiøse overbevisning som dem selv.
Kan være krevende
Rafey har tidligere jobbet i områder med stor innvandrertetthet, og hun påpeker at det kan være krevende å ha mange innvandrere på listen.
- Du havner lett i en rolle der du skal løse mer enn sykdom. Noen trenger tolk eller hjelp til å rydde opp i misforståelser med Nav.
Konsultasjonene kan da fort ta lang tid, sier hun.
I tillegg kan innvandrerne ha en annen sykdomsforståelse enn nordmenn flest.
- Jeg har jo studert i Norge og lært at når du har vondt i ryggen, skal du bevege deg. En eldre mann fra Iran kan være overbevist om at han bør ligge på sofaen. Forebyggende helsearbeid kan også være nytt for dem. Jeg må da integrere pasientene helsemessig, og det tar mer tid, sier Rafey.
Dagens Medisin 16/2013