MANGEL-MØTE: Hver uke møtes den såkalte mangelgruppen for medisinmangel ved OUS. Foto: Rune Thorstein

Rekordår for medisinmangel

I fjor ble det meldt om 215 legemiddelavvik i Norge, noe som er rekordhøyt. Innsyn i re-eksport av legemidler til utlandet kan bøte på problemet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Re-eksport av legemidler

- Parallelleksport av legemidler til utlandet, såkalt re-eksport, er en helt lovlig form for handel.- Statens legemiddelverk (SLV) har tidligere konkludert med at parallelleksporten representerer en trussel for forsyningssikkerheten av legemidler til det norske markedet, slik den styres i dag. - SLV har anslått at parallelleksport, som andel av grossistenes totalomsetning de siste årene, har ligget et sted mellom tre og ti prosent, og at det er små forskjeller mellom de tre grossistene i Norge. - Variasjoner i valutakursen er blant faktorene som påvirker omfanget av eksporten. - Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ønsker at SLV får mulighet til å innhente statistikk for grossistenes parallelleksport - for å få mer oversikt over mangelsituasjonen. Kilder:HOD Høringsbrev (19.04.2012) «Høring - opphevelse av krav om fullsortiment for legemiddelgrossister og tiltak for å sikre forsyningssikkerheten for legemidler». Forskrift om grossistvirksomhet med legemidler, LMI, SLV, farmatid.no

Aldri før har det vært meldt så mange tilfeller av medisinmangel i Norge.
Re-eksport av medisiner som er beregnet for det norske markedet, forsterker problemet. Dette hevder flere aktører, som nå krever at grossistene oppgir omfanget av eksporten.
Ingen plikt
Norske legemiddelgrossister har ingen plikt til å oppgi hvilke, og i hvilket omfang, de re-eksporterer legemidler for til utlandet. – Dette er problematisk, mener blant andre Statens Legemiddelverk, som har fått i oppdrag å utrede hvordan det kan gis innsyn i dette.
Legemiddelverket får støtte for forslaget fra blant andre Sykehusapotekene HF.
«Et irritasjonsmoment»
Farmasøyt Anne Markestad ved Sykehusapoteket Oslo, Ullevål, har som en stor del av sin jobb å etterforske årsakssammenhenger ved medisinmangel. Hun mener at parallelleksport av medisiner som er ment for det norske markedet, forsterker problemet med medisinmangel ytterligere.
– Vi har så mange andre store problemer når det gjelder medisinmangel, at når vi opplever at grossistene går tomme for enkelte legemidler på grunn av re-eksport, blir dette et ekstra irritasjonsmoment. Dette har vi blant annet opplevd for medisiner som gis for å hindre avstøtning hos nyretransplanterte. I tilfellet jeg viser til her, vet jeg at det er 20 prosent over tid – fordi jeg fikk se leverandørens tall.
Et lavt prisnivå på legemidler i Norge, sammenlignet med andre land, er noe av det som skaper grunnlag for re-eksporten.
Se også: Problematisk mangel på opioid
Medisinmangel
Legemiddelgrossistene har imidlertid krav på seg til å sikre at eksporten ikke skal gå ut over legemiddelforsyningen. Grossistforskriften sier at «Leveringssvikt som oppstår som følge av eksport, innebærer et brudd på § 4 i Grossistforskriften dersom grossisten skjønte - eller - dersom han hadde foretatt en forsvarlig vurdering, burde ha skjønt at eksporten ville føre til at etterspørselen i Norge ikke kunne dekkes».
I Europa er det nå økende leveringssvikt. I fjor var det 215 meldte tilfeller av medisinmangel i Norge – dobbelt så mange som i 2011.
– Det fins andre historier med preparater der jeg har fulgt lagerbeholdningen hos grossisten og snakket med leverandøren, så jeg vet eksempelvis hvor mange pakker de leverer innen tirsdag neste uke. Når jeg så ser at nær 50 prosent av pakningene er borte dagen etter, går det an å tenke sitt.
Markestad mener at innsyn i eksporten vil være en fordel for alle parter: – Dette vil avklare om parallelleksporten er et problem eller ikke, når det gjelder medisinmangel.
Har ukentlige mangelmøter
Hver uke møtes nå representanter fra Sykehusapoteket Oslo og Legemiddelkomiteen ved OUS for å oppdatere seg på hvilke medisiner som mangler, og hva som må gjøres. Apoteket fremskaffer informasjon om status for leveringssituasjonen. OUS utreder konsekvensene for driften av sykehuset og innhenter informasjon fra fagmiljøene om mulige alternativer. Informasjon om alternativ behandling, vurdering av opplæringsbehov og tilgang på alternative produkter, vurderes i fellesskap. Og rådene legemiddelkomiteen gir, må være forankret i fagmiljøene, sier Markestad.
– I siste instans handler dette om pasientsikkerhet, tilføyer hun.

Statens legemiddelverk (SLV) deltar på møtene en gang i måneden, og vurderer blant annet når det kan gis dispensasjoner fra regelverket samtidig som pasientsikkerheten ivaretas.
Leveringssvikt i sykehusene kan bli dyrt, dels fordi man må tilby alternative behandlinger. – Og må vi kjøpe uregistrerte preparater kan vi ofte gange prisen med ti. Informasjonen som må gis tar arbeidstid som kunne vært brukt til pasientbehandling. Det kan også komme ekstrakostnader knyttet til å bytte legemidler i form av ekstra konsultasjoner, re-innleggelser og så videre. Selve legemiddelkostnadene er en liten del av dette, sier Markestad.
Ønsker mer forutsigbarhet
Også Legemiddelindustrien (LMI) mener mer åpenhet rundt parallelleksporten vil være et gode.
– Jeg synes det er viktig med mest mulig åpenhet rundt forsyningssituasjonen for legemidler. Mer åpenhet vil gi bedre forutsetninger - for å kunne sette inn tidlige tiltak dersom det kan bli medisinmangel. Grossistenes parallelleksport er nok ikke hovedårsaken til medisinmangel i Norge, men mer åpenhet kan i alle fall bidra til å redusere usikkerhet rundt legemiddelforsyning, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem LMI.
– Mange legemidler blir utviklet for mindre pasientpopulasjoner, og dette gjør naturligvis forsyningen mer sårbar. Hvis vi kan få mer forutsigbarhet og oversikt i produksjon og distribusjon av legemidler, er det et gode.
Vil vite
Hanne Andresen, divisjonsdirektør i Norsk medisinaldepot (NMD), vil vite hva informasjonen om parallelleksporten skal brukes til.
– Vi har ingen kontroll på hva de skal bruke informasjonen til. Det er ikke vanlig å rapportere alt salget: Dette handler om leverandør-/kundeforhold. Vi mener fremdeles at virksomheten er lovlig, og at eksporten ikke er årsak til leveringssvikt, sier Andresen til Dagens Medisin.
Overfor Norsk Farmaceutisk tidsskrift fastslo hun nylig at NMD selv opplever kvotering fra leverandøren som et stort problem.  – NMD har rutiner og kontrollmekanismer som sikrer at vår parallelleksport ikke går ut over leveringssikkerheten, uttaler hun til bladet.
«Trenger en oversikt»
– Selv om de fleste alvorlige mangelsituasjoner skyldes forhold utenfor Norges grenser, mener vi det vil være nyttig å ha oversikt over parallelleksport, sier fagmedisinsk direktør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk (SLV).
– Vi får mangelmeldinger fra legemiddelindustrien, men vi får lite informasjon om parallelleksport. Vi arbeider for at pasienter ikke skal bli skadelidende på grunn av legemiddelmangel, og vi trenger derfor en så god oversikt som mulig.
Se også: Problematisk mangel på opioid

Dagens Medisin 16/2013

Powered by Labrador CMS