Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Utdanning i etikk for barneleger

Ny kunnskap kan bidra i faglig arbeid i klinisk etiske komiteer eller gi et løft i internundervisning og utdanning av leger i spesialisering. Kurset anbefales også for doktorgradsstudenter i etikk med fokus på barn.

Annons:

Stefan Kutzsche, overlege dr. med., MHA, MSc (MHPE) ved Kvinne- og barneklinikken OUS Ullevål og redaktør i Paidos, Tidsskrift for Norsk Barnelegeforening

ETISKE BEGRUNNELSER for kliniske beslutninger forutsetter en felles forståelse for at etikk er en uatskillelig del av god klinisk praksis. Barneleger står ofte i situasjoner med kliniske og menneskelige avgjørelser der en høy etisk standard er grunnlag for tillit mellom foreldrene, behandlerne og beslutningstakerne (1). Usikkerhet i å ta avgjørelser, kan gi foreldrene feilaktig oppfatning av situasjonen eller prognosen for deres syke barn. Empati og evne til dialog er derfor kjernen i relasjonen mellom barn, foreldre og helsepersonell. Barneleger bør tilstrebe tverrfaglig samarbeid med involverte parter for å lære av felles refleksjon.

Childrens´ Mercy Bioethics Centre i Kansas City i USA tilbyr det eneste sertifiseringsprogrammet innen etikk i verden som fokuserer utelukkende på pediatriske problemstillinger. Vinteren 2012-13 var jeg den eneste europeiske deltakeren på dette kurset.

LÆRERIKT. Målgruppen er helsepersonell som arbeider med barn. Studentene blir kjent med publikasjoner i pediatrisk etikk publisert i løpet av de siste tretti årene. Forkunnskap innen klinisk etikk, forskningsetikk, helserett og helsepolitikk er en fordel. Den tverrfaglig sammensatte lærergruppen har solid bakgrunn fra klinisk pediatri, helsepolitikk, filosofi, jus og etikk.

Fakultetets kompetanse, et nøye utvalgt pensum og et velfungerende e-læringsmiljø, gjorde dette til en skreddersydd og lærerik opplevelse for oss. Kurset inviterte til forskningsaktivitet og prosjekter som styrket vår forståelse av spesifikke etiske problemstillinger.

Programmet besto av intensive treningsøkter med stedsbaserte samlinger og gruppearbeid over helger i Kansas City. Mellom samlingene foregikk læringsarbeidet som fjernstudium. Det løpende nettbaserte diskusjonsforumet inkluderte 24 forskjellige temaområder og obligatoriske web-seminarer.

PROGRAMMET. Målsettingen var å hjelpe deltakerne til å forstå og håndtere vanlige etiske spørsmål i pediatrien. Vi lærte om praktiske teknikker vedrørende etiske konsultasjoner, kulturelle/religiøse spørsmål og rollen til kliniske etikkomitéer. Vi fikk trening i å analysere artikler og dokumentarer i etikk og anvende moralske argumentasjoner. Det var forventet at vi skulle demonstrere kritisk tenking som svar på hverandres fremlegg.

Vi øvde på å identifisere viktige begreper, prinsipper og teorier i pediatrisk etikk. Aktuelle temaer var nytteløshet og moralsk stress, avgjørelser ved livets slutt, palliativ omsorg til barn, forskningsetikk, temaer tilknyttet bio-banker og genetikk, kontroverser innen immunisering og nyfødtscreening, debatter om veksthormon, organdonasjoner og transplantasjoner, beslutninger foretatt med foreldrenes samtykke, ungdomsmedisin, barnemishandling og omsorgssvikt. Studentene lærte å argumentere for eller imot konkrete problemløsninger og tilegnet seg bedre forutsetninger for valg i beslutningsprosesser.

Hver student utarbeidet et avsluttende prosjekt i form av en grundig undersøkelse i et selvvalgt emne innen barneetikk. Studentene fikk veiledning for å forberede denne oppgaven for mulig publisering i et internasjonalt refereebasert tidsskrift. Under den siste samlingen i USA presenterte jeg min avsluttende oppgave om palliativ behandling av nyfødte barn.

INSPIRERENDE. Programmet var arbeidskrevende, spennende og energigivende med ukentlig lesing av litteratur og skriving av erfarings- og vitenskapsbaserte innlegg. Studiet ga innsikt over egne og kollegers refleksjoner i klinisk praksis og deres erfaringer vedrørende konflikthåndtering i flerkulturelle sammenhenger. Tverrfaglig tilnærming, med diskusjoner rundt de mange ulike temaene, var svært motiverende og ga stort læringsutbytte som lot seg anvende i den kliniske hverdagen allerede mens programmet pågikk. Kurset var åpent for å presentere etiske problemstiller fra egen praksis.

Kollektiv læring i et inspirerende læringsmiljø var motiverende for å fostre egen fagutvikling. Det ga økt trygghet til å stå i vanskelige situasjoner og å ta avgjørelser til «barnets beste». Indirekte bidro programmet til forståelse av at foreldrenes deltakelse i beslutningsprosesser bør styrkes.

NYE PERSPEKTIVER. Som student i dette programmet får man være deltaker i et internasjonalt nettverk av kvalifiserte etikere i pediatrien som er tilgjengelige i ettertid. Dermed kan man bygge opp kapasitet og kompetanse til å være en ressurs i egen institusjon og i nettverket.

Ny kunnskap kan bidra i det faglige arbeidet i klinisk etiske komitéer eller gi et løft i internundervisning og utdanning av leger i spesialisering. Kurset anbefales spesielt for barneleger som deltar i klinisk etiske komiteer eller doktorgradsstudenter i etikk med fokus på barn.

Litteratur:
Markestad T. Høy etisk standard er grunnlag for tillit. Tidskr Nor Lægeforen 2006;126: 1126-7

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2013

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!