Avhengighetslidelser må inn i blåreseptforskriften

Det er all grunn til å gjennomføre revisjonen av blåreseptforskriften, som vi foreslår også for andre ruslidelser, inkludert blåreseptrefusjon av LAR-medikamenter for heroinavhengighet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Jørgen G. Bramness, professor, dr.med., Senter for rus og avhengighetsforskning (Seraf), UiO og Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus
Philipp P. Lobmaier, lege, dr.med., Senter for rus og avhengighetsforskning (Seraf), UiO og Josefinesgate DPS, Oslo Universitetssykehus
LEGEMIDLER MOT alkoholavhengighet refunderes ikke på blåresept, derfor dyttes utgiftene til god behandling over på pasienten. Som en følge lar mange være å bruke nyttige medisiner. Vi mistenker at ønsket om å spare penger, moralisme og skepsis mot medisiner, ekskluderer en svak gruppe fra en veletablert refusjonsordning.
Alkoholfeltet har en aktiv, målrettet og kunnskapsbasert forebyggingspolitikk. Skjenketider, utsalgssteder og beskatning er godt aksepterte virkemidler for å forebygge alkoholskader. Myndighetene, som har et overordnet mål om å utjevne sosiale helseforskjeller, ønsket gjennom «Opptrappingsplan for rusfeltet» videre tiltak for å redusere alkoholkonsumet.
FORSØMMELSE. Mennesker med alkoholproblemer blir ofte marginalisert. For denne gruppen var opptrappingsplanen lite ambisiøs. Tilpassing av blåreseptforskriften for bedre alkoholbehandling ble forsømt. Marginaliseringen omfatter således også hjelpetilbud som gis for andre kroniske lidelser.
Alkoholmisbruk og -avhengighet er livsødeleggende lidelser. Alkohol er rusmiddelet med størst utbredelse, derfor fokuserer vi her på alkohol som det fremste eksempelet på ruslidelser. Men det er all grunn til å gjennomføre revisjonen av blåreseptforskriften, som vi foreslår også for andre ruslidelser, inkludert blåreseptrefusjon av LAR-medikamenter for heroinavhengighet.
Det er en økende aksept for ruslidelsenes plassering i helsevesenet, nå også med en egen russpesialitet for leger. Fagområdet ble sidestilt med de andre spesialitetene, også for å løfte pasientstatusen ytterligere etter rusreformene.
NORMALISERING. Både den medisinske og psykososiale behandlingen av menneskene med alkoholmisbrukslidelser må styrkes. Vi mener at refusjon av legemidler vil bidra til normalisering av behandlingen til alkoholavhengige, på lik linje med andre pasienter.
Vi understreker at styrking av den medisinske behandlingen ikke må gå ut over den psykososiale delen. Den medisinske behandlingen inkluderer legemidler mot alkoholavhengighet: Disulfiram og Acamprosat er i dag registrert i Norge, og er ikke vanedannende. Selv om de skal brukes over tid, er de tatt ut av blåreseptforskriften, tilsynelatende fordi alkoholavhengighet ikke anses som kronisk lidelse.
Evidensen peker derimot klart på at ruslidelser utspiller seg over lang tid. Fagmiljøer i hele verden definerer avhengighet som en kronisk tilbakevendende lidelse. Både de som lever med alkoholavhengighet - omtrent 90 000 i Norge - og de som jobber eller lever med avhengige, kan bekrefte dette.
DET LILLE EKSTRA. Hva er så begrunnelsen for at blåreseptforskriften, som er tuftet på langvarig behandling, ikke omfatter avhengighetslidelser?
Noen vil hevde at midler mot alkoholavhengighet ikke er effektive legemidler. Dette er feil. De løser ikke alle problemer eller kurerer, men kan være det lille ekstra som skal til. De er mer effektive enn kolesterolsenkende midler, som brukes av 500.000 nordmenn hvert år - og like effektive som antidepressiva, som brukes av rundt 100.000. Spesielt etter opptrappingsplanen er det derfor uforståelig at alkoholavhengighet fortsatt er ekskludert fra blåreseptforskriften. Tiden er overmoden for å revurdere refusjonsordningen.
PARADOKS. Det kan virke som ubetydelig når Disulfiram koster 150 kroner i måneden og Acamprosat koster 600 kroner, men slike utgifter er store for en gruppe som ofte har lite penger. Praksis viser at kunstig økte kostnader for legemidler fører til redusert tilgang til slik behandling. Det er spesielt paradoksalt at en stor del av utgiftene på alkohol skattlegges uten at behandling refunderes på lik linje med andre kroniske lidelser.
Ifølge Legemiddelforskriften kan blåresept ikke innvilges for legemidler som hovedsakelig benyttes i behandlingen av rusavhengighet. Særomsorg for en svakstilt gruppe opprettholdes i stedet for at pasientrettighetene styrkes og behandlingstilbudet normaliseres.
MORALISME? Ser vi spor av gammel moralisme i legemiddelforskriften? At man ikke skal belønne dem som har skyld i sitt moralske forfall? Men også innenfor behandlingssystemet: Rusproblemer tilhører den psykososiale sfæren og skal ikke medikaliseres? Medisiner er neppe til hinder for støttesamtaler eller psykoterapi.
Avhengighetslidelser er alvorlige og langvarige sykdommer. Blåreseptforskriften spesifiserer at refusjon av legemidler skal innvilges ved «sykdom som er gått inn i langvarig fase» - eller med «behov for langvarig behandling». Med evidens på at legemidler er effektive for å redusere alkoholbruk, er det urimelig at ruslidelser behandles annerledes enn andre. Her sparer man seg til fant fordi man har å gjøre med en fåmælt pasientgruppe som det er lett å overse.
Dette er ikke i tråd med opptrappingsplanens intensjon eller målet om å utjevne sosiale forskjeller - og er en praksis vi må endre. Ved å åpne blåreseptforskriften for avhengighetslidelser, kan vi bidra til å normalisere en marginaliserende lidelse som rammer store grupper.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2013

Powered by Labrador CMS