Greier ikke å jobbe etter å ha mistet barna på Utøya

Det viser en foreløpig oppsummering forsker og forskningsleder ved Senter for krisepsykologi, Kari Dyregrov, har gjort.
Liten kunnskap
Hun står bak et et forskningsprosjekt om etterlatte foreldre, partnere, søsken og venner etter Utøya-drapene 22.juli 2011.
Ifølge Dyregrov har en i dag liten kunnskap om de helsemessige langtidsvirkningene av å miste barn eller søsken etter terrorhandlinger. Studier av nære venners sorg er nærmest fraværende.
I studien rapporterer rundt tre fjerdedeler at de fortsatt strever med sorgen ett og et halvt år etter terrorangrepet.
Rundt 50 prosent rapporterer at de har betydelige posttraumatiske stressreaksjoner.
80 prosent av foreldrene som deltok i studien sier de sliter med angst, depresjon og søvnvansker.
Ikke i arbeid
30 prosent av foreldrene er fortsatt ikke i arbeid.
– Disse tallene er noe høyre når man sammenligner med studier gjort etter tsunamien og studier gjort på etterlatte ved brå død, sier Dyregrov til Dagens Medisin.
Hun sier mye tyder på at de etterlatte sliter enda mer enn de overlevende etter 22.juli.
– De berørte har en forsinket tildelingsprosess, mye på grunn av medieoppmerksomheten, men også grunnet rettsak, påvente av kommisjon og dom og så videre. Det er også en massiv kollektiv påkjenning som gjør at den individuelle sorgen blir satt på vent.
Må legge til rette for arbeidssituasjonen
 – Det finnes ikke et fastsatt tidspunkt for når folk «bør gå videre» i livet etter slike hendelser. Det er umulig å si og er svært individuelt. Noen er ute av jobb og sliter resten av livet mens andre fungerer rimelig godt allerede nå. Andre igjen svinger enormt. Det gunstigste er å forholde seg til sorgen parallelt med at man forsøker å orientere seg videre i den nye hverdagen.
–    De som er i jobb og skole har det generelt sett bedre. Men her kan årsak og -eller virkningsforklaringer gå begge veier. Det er viktig for tilhelingen at det legges til rette for skole- og arbeidssituasjon, sier hun.
- Ett og et halvt år ikke lenge
Dyregrov sier at ett og et halvt år ikke er lenge i et sorgbearbeiding-perspektiv.
 – Men på dette tidspunktet sliter en del folk i ensomhet fordi folk rundt tror «tiden er inne for å gå videre» og nettverket begynner å trekke seg unna. Tidsperspektivet for å hele sorg er mye lenger enn de fleste, også hjelpeapparatet, har lyst å ta inn over seg. Dette hører vi om og om igjen, sier Dyregrov, som berømmer hjelpeapparatet etter 22. juli for at de har tatt kontakt og tilbudt hjelp til de rammede.
–    Nettopp en slik hjelpemodell har vært etterspurt av rammede gjennom vår tidligere forskning etter traumatisk død.
–  Vi ser også at venner sliter tilnærmelsesvis like mye som foreldre og søsken. Vi vet ennå ikke hvorfor tallene er så høye for vennegruppen. Men jeg har en hypotese om at dette kan forklares gjennom at vi studerer nære vennerelasjoner, mange hadde stor nærhet til drapene gjennom sosiale medier, men ikke minst at venner ikke har fått den samme hjelpen.
Undersøkelsen, som er den første av tre undersøkelsestidspunkt, omfattet personer fra tolv år og oppover. Alle over 15 år fylte ut spørreskjema, mens søsken mellom 12 og 15 år har svart på spørsmålene gjennom strukturert intervju. Overlevende er ikke med i denne studien.
182 personer – hvorav 67 foreldre, 36 søsken, 2 partnere og 77 venner – deltok.