Valgkampen

Det er valgkamp. Det betyr at politikere skal ut og stjele velgere. Fra andre partier. Og fra sofaen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Kampen om stemmer medfører at sammensatte problemstillinger forenkles. Det er mye godt å si om politikere, fagpersoner og organisasjonstopper som evner å kommunisere enkelt og tydelig om krevende spørsmål.
Men når kompliserte spørsmål reduseres til historier om helter og skurker som i et Hollywood-manus, forflater den offentlige debatten.
SPØRSMÅLET om overbehandling kan fungere som et eksempel. Professor i sosialmedisin, Steinar Westin, fikk nylig forsiden i VG med påstanden om at «Private helseaktører skremmer oss syke».
Westins brannfakkel er legitim. Skal en slik problematikk bli satt på dagsordenen i en løssalgsavis, må avsenderen spissformulere sitt budskap. Det er greit nok.
INNTJENING er selvfølgelig en drivkraft for private helseinstitusjoner. Jo flere som diagnostiseres og behandles - desto større omsetning. Det er plausibelt. Slik vil det også være for produsenter av medisinsk-teknisk utstyr og legemidler. Slik sett kan Westin ha rett i sin påstand. Men bare delvis.
For den offentlige helsetjenesten befinner seg i samme virkelighet. Innsatsstyrt finansiering fordrer aktivitet. Jo flere pasienter som diagnostiseres og behandles i spesialisthelsetjenesten, desto flere penger tjener man. Istedenfor å sende pasienter til andre sykehus for raskere behandling - slik man bør for å realisere potensialet i Fritt sykehusvalg - blir pasientene ventende unødvendig lenge på behandling. De blir stående i det som har vært beskrevet som «en kø inne i sykehuset».
OGSÅ fastlegene og primærhelsetjenesten tjener på høy aktivitet. Når enkeltpasienter opplever at fastlegen ikke har tilstrekkelig tid eller vilje til å lytte til deres historie, kan den samme «pengekritikken» også rettes mot denne delen av helsetjenesten.
La det være slått fast: De aller fleste enkeltleger og arbeidsfellesskap motiveres av å gjøre sitt aller ytterste for sine pasienter.
Men å isolere problemer som overdiagnostikk og overbehandling til den private helsetjenesten, gir et ensidig innblikk i en kompleks materie. For faktum er: Markedstenkingen lever i beste velgående - i alle deler av helsetjenesten.
NRK skal ha ros for å ha tatt opp overbehandling på sitt folkemøte om helse i Tromsø. Å diskutere over- og feilbruk av ressurser i helsetjenesten, er en krevende øvelse. Debatten i Tromsø viste at det går fint an å diskutere flere spørsmål enn helsekøer og privatisering i norsk offentlighet.
I VALGKAMPEN kappes aktørene om å love stadig mer helse. Motsetningene trekkes frem. Det man er enige om, snakkes det mindre om. Intervjuene med Jonas Gahr Støre og Bent Høie på side 8-9 i denne avisen viser at de er enige om svært mye.
Det er behov for økte ressurser til helsetjenesten - både penger og ansatte. Arbeiderpartiet har lovet tolv milliarder kroner ekstra i neste stortingsperiode, utover lønns- og prisvekst.
Det er behov for enda mer - særlig når man tenker på etterslepet innen IKT og bygningsmasse. Men det er uansett snakk om en vekst i den offentlige helsetjenesten i neste periode.
BENT HØIE (H), lederen av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, har flere ganger uttalt at satsingen på fritt behandlingsvalg ikke vil gå utover den offentlige spesialisthelsetjenesten.
Men spørsmålet er om statsbudsjettene til en borgerlig regjering gir rom for en reell vekst for de offentlige sykehusene, samtidig med at fritt behandlingsvalg kan gi kostnader på noen milliarder kroner årlig.
Leder, Dagens Medisin 14/2013

Powered by Labrador CMS