Norge på 17. plass på Innovation score board - hva nå?

Toril Hernes, professor innen medisinsk teknologi ved NTNU
DET ER VIKTIG å forstå hvorfor Norge er plassert i nest nederste kategori blant «moderate innovatører» på EU-kommisjonenens «Innovation score board» for 2013. Da kan vi lettere iverksette de riktige tiltak for å øke innovasjonskraften.
Årsakene og forklaringene til 17.-plassen er drøftet i detalj av flere, blant andre Vincent Fleischer og Per Koch i Innovasjon Norge. Beskrivelsene og forklaringene/bortforklaringene er mange. Kan det være at vi likevel har litt å lære av andre land som Sverige, Danmark, Finland og Tyskland, som jo blir definert som «Innovasjonsledere»?
INNOVASJONSHJELP. Nylig lanserte KS et nytt verktøy for innovasjon, N3; som står for «Nytt, nyttig og nyttiggjort». Dette er et praktisk verktøy for å komme i gang og ha fokus på de rette elementene i en innovasjonsprosess. Vi veiledes gjennom en metode der vi blir bevisstgjort og får definert det virkelige behovet, arbeider frem ideer til løsning, får «evaluert» hvorvidt det er et tilstrekkelig pådriver- og teamarbeid i det konkrete tilfellet til å kunne lykkes, og sist - men ikke minst - må sikre at forankring i alle nivåer er på plass. Det er mye å huske på.
Men det er tydelig at vi trenger hjelp, for innovasjon kommer ikke av seg selv og det er mange skjær i sjøen. Flere initiativer, som «Veikart for velferdsteknologi», og flere utlysninger av midler for å skape «Innovasjon i offentlig sektor» og helsesektoren spesielt, viser imidlertid at behovet for innovasjon er påtrengende - og at det er vilje til å bruke midler for komme ett skritt videre.
RÅD TIL Å MISLYKKES? Hvor mye er vi villige til å investere i penger, i tid - og innsats? Hva skjer om vi ikke lykkes med en idé? I dag er det en forventning om at alle forsknings- og innovasjonsprosjekter man bevilger midler til, skal vise til gode resultater. Dette er noe vi alle ønsker. Men det betyr at vi tenderer til å «safe» oss inn og bevilge midler til de «sikre vinnerne», mens spenstige risikoprosjekter som kan gi atskillig større gevinst hvis de lykkes, ser vi mindre til.
Det er ikke tvil om at vi både må tørre å satse på flere dristige prosjekter og innarbeide en kultur som gir grunnlag for at gode ideer genereres, samtidig som «sikre vinnere» får støtte.
FORTRINN FOR NORGE. I juni var Norge vertskap for verdenskongressen for Internationale Hospital Federation (IHF). Der var mer enn 1000 delegater vitner til en spektakulær live-overføring der pasienter ble operert med teknologi utviklet i Trondheim gjennom mange år.
Så hvorfor kommer helseledere og forskere til Norge, som er på 17. plass på Innovation score board? Jo, vi er faktisk ganske gode på en del spissområder. Ett eksempel er forskning og innovasjon innen ultralyd som har gitt bedre diagnostikk og behandling innenfor en rekke kliniske områder. Siden 1970-tallet har Norge utviklet viktig kunnskap og kompetanse som har gitt kommersiell suksess.  Vi har utviklet en kultur for tverrfaglig samarbeid mellom fagområder og mellom klinikere og teknologer som er unik. Bilde, mini- og ultralydscanneren VScan er ett eksempel på innovasjonene som har kommet ut av mer enn 40 års utvikling av fagkunnskap: En skatt å ta vare på og videreutvikle.
TILRETTELEGGING. Det er viktig å legge til rette for tverrfaglig samarbeid innenfor våre spissområder, for heller ikke dette kommer av seg selv. I tillegg er det avgjørende at introduksjon av ny teknologi og metoder følger de lover og retningslinjer som gir trygg og god pasientbehandling.
I stortingsmelding 10/2012 - God Kvalitet - trygge tjenester, ble det skissert nye krav til helseforetakene om dokumentasjon - Health Technology Assessment (HTA) og mer systematisk organisering ved innføring av nye behandlingsmetoder. Dette krever kompetanse og kunnskap.
Nylig mottok Forskningsrådet nye søknader til INFRA-strukturprogrammet. Dette kan være et viktig virkemiddel for å sikre at Norge har det utstyr og den kompetansen som skal til for å drive høykvalitets internasjonal anerkjent forskning og innovasjon. Flere gode søknader fra helseområdet er på søkerlista, for våre miljøer innenfor helse- og medisin er faktisk blant verdens beste på sine fagområder.
PASIENTNÆR FORSKNING. Det er viktig å styrke og legge til rette for pasientnær klinisk forskning og innovasjon innenfor medisinsk teknologi. Sammen med grunnforsknings- og den teknologiske forskningen kan vi da tilby både kompetanse og infrastruktur for utprøving og introduksjon av ny teknologi og nye metoder. Dette kan hjelpe industrien til å få bedre uttesting og utvikling av sine løsninger slik at de møter de faktiske brukerbehov og kan lykkes i helsemarkedet.
På noen områder er Norge er i front og viser vei, men vi skulle gjerne ha hatt flere. Innen olje og gass er det både uttalt og selvfølgelig at vi skal ha stor bredde og internasjonal spisskompetanse - tilsvarende innen fiskeri og havbruk. Men det er ingen grunn til at vi ikke skal være tunge aktører innenfor innovasjon også innenfor helseområdet. Vår helsesektor er en god infrastruktur for forskning og innovasjon, men vi må legge til rette for å etablere en kultur der forskning, innovasjon og utprøving av nye ideer blir en selvfølge og en integrert del i pasientbehandlingen - mer enn ett unntak. Dette må skje under sikre forhold for pasienten.
De eksellente innovasjonsmiljøene er gode fordi man evner å se ting fra flere sider, spille på ulike kompetanser - og ikke minst at man tør å mislykkes.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2013