Etterlyser større tilgjengelighet

«Kunnskap fra forskning er ikke tilgjengelig for dem som i utgangspunktet finansierer den, skattebetalerne», skriver Sugandiran og medforfatter og forsker ved Universitetet i Bergen Lars T. Fadnes i en kronikk i Dagsavisen.

De skriver at forskningsartikler ikke bare er en viktig kommunikasjonskanal for forskerne, men også en kunnskapskilde for de med interesse for kunnskap.

Tilgjengeligheten er begrenset, og kronikken oppfordrer til bruk av en modell som gir fri tilgang til tidsskrifter, såkalt «Open Access».

En løsningen, ifølge forfatterne, kan være at forskningsinstitusjonene betaler et beløp som skal dekke tidsskriftenes utgifter. Dette til erstatning for dagens system, der tilgang til mange tidsskrifter krever at den enkelte bruker har et abonnement.

Redde for lav anerkjennelse?
Videre mener Sugandiran og Fadnes at norske forskere lønnet av staten i for liten grad publiserer sine artikler i tidsskrifter med fri tilgang, som det finnes flere av. De spekulerer i om årsaken er forskere som er redde for lav anerkjennelse og færre lesere ved å publisere i slike.

- Selv om universitetsbibliotekene kjøper inn abonnementer, betyr ikke det at man har tilgang til alle tidsskriftene. I tillegg må du sitte på en datamaskin eller et nettverk tilknyttet universitetene. Dette begrenser når, hvor og hvordan du kan jobbe med innhenting av data, sier Sugandiran til Dagens Medisin.

- UiO satser for lite
Forskningsmeldingen fra mars i år oppfordret til opprettelse av publiseringsfond for å dekke kostnadene ved å publisere artikler i tidsskrifter med åpen tilgang.

Sugandiran mener få universiteter og høyskoler har fulgt denne oppfordringen, og retter spesiell kritikk mot universitetet der han selv studerer.

- NTNU opererer med et publiseringsfond på én million. I UiO er beløpet det halve. Dette mener jeg er lite, med tanke på UiOs og rektorens ambisjoner om å være et av de ledende forskningsmiljøene i Norge og i Europa, sier Sugandiran.

- Kronikken støtter UiO-politikk
UiO-rektor Ole Petter Ottersen er langt på vei enig i påstandende i kronikken, og mener samtidig den støtter det som er UiOs politikk.

- UiO vedtok i 2011 en politikk for «Open Access», og dette er en viktig del av arbeidet for å gjøre kunnskap tilgjengelig. Et universitets oppgave er ikke bare å skape ny kunnskap, men også å sørge for at kunnskapen kommer fram dit den trengs, den må formidles for å komme til nytte. Og de som gjennom finansiering av universitetene har betalt for ny kunnskap, må få fri tilgang til denne, understreker Ottersen, og legger til at UiO anbefaler alle sine ansatte å publisere i tidsskrifter som gir allmennheten fri tilgang.

Øker bevilgningene
Beløpet som avsettes til arbeid for «Open Access» skal økes ved UiO. I budsjettet for 2014 er det avsatt 2,8 millioner kroner til dette formålet.

- To millioner av dette beløpet av satt av til en varig satsing på et publiseringsfond, sier Ottersen.

Ottersen er enig med Sugandiran og Fadnes at det er en lang vei å gå.

- Forskerne må bli mer engasjert i «Open Access»-publisering, og satsingen vil kreve ytterligere økonomiske løft.  Men vi ser en økende interesse og vilje til å publisere på denne måten. På sikt er UiOs mål er å bygge opp en digital tidsskriftsamling tilgjengelig for alle, forklarer Ottersen.

Regjeringen ønsker tilgang
Statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet understreker at åpen tilgang til forskningsresultater også er regjeringens politikk.

- I forskningsmeldingen fra mars har regjeringen en rekke tiltak, sier Setsaas.

Dette gjelder blant annet publiseringskrav til offentlig finansiert forskning, og tilrettelegging for at resultater av norsk forskning blir åpent tilgjengelige.

- Men en viktig del av dette er, som Sugandiran og Fadnes også skriver, å endre tradisjoner og holdninger hos forskerne selv, sier Setsaas.