Mettet fett gir gunstig lipidprofil

Jan Helge Halleraker, lege og førstelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund
ÉN AV DE tradisjonelle innvendingene mot et kosthold med mye mettet fett og lite karbohydrater har vært forestillingen om at det kan gi et ugunstig serumlipidmønster. Selv om man ikke skal tillegge enkeltstudier altfor stor vekt, er det interessant å registrere at det de senere årene har kommet nye forskningsdata som viser at det motsatte er tilfelle.
TOTALKOLESTEROL. Det har lenge vært vanlig å vurdere et høyt kolesterolnivå i blodet, totalkolesterolverdien, som et viktig parameter fordi det angivelig skal kunne si mye om risikoen for å få hjerte- og karsykdom. Mitt inntrykk er at ny forskning tillegger totalkolesterolverdien betydelig mindre vekt, og at andre parametere betyr vesentlig mer. Bare det faktum at totalkolesterolverdien består av en komponent som bør være høy; HDL-kolesterol, og en komponent som bør være lav; LDL-kolesterol, indikerer at totalkolesterolverdien har begrenset verdi.
Det er også interessant å notere seg at det i Tidsskrift for Den norske legeforening (12/2012) vises til ny forskning fra NTNU hvor man fant at totalkolesterolverdien ikke var en så entydig predikativ markør for dødelighet som generelt antatt. Hos kvinner fant man, for eksempel, en invers assosiasjon mellom kardiovaskulær dødelighet og totalkolesterolnivå. Altså: Jo høyere totalkolesterolverdien var, desto lavere var den kardiovaskulære dødeligheten.
HDL. Spørsmålet om hvilken diett som gir den mest gunstige lipidprofilen, er omdiskutert i fagkretser, men artikler publisert i 2006, fremhever at en diett med et høyt inntak av mettet fett og et lavt inntak av karbohydrater kommer best ut.
En studie som ble publisert i American Journal of Clinical Nutrition (Krauss og medarbeidere), så først på ulike dietters innvirkning på HDL-nivået. Det viste seg at en diett med 54 prosent karbohydrater og lite mettet fett, ga en økning i HDL på 0,6 mg/dl. En kost med et karbohydratinnhold på 39 prosent og lite mettet fett økte HDL-nivået med 2,6 mg/dl. Et karbohydratinnhold i kosten på 26 prosent, men med lite mettet fett, ga en økning i HDL på 4,5 mg/dl. Men det som kom best ut, var en kost med et karbohydratinntak på 26 prosent og et høyt innhold av mettet fett, for da økte HDL med 5,5 mg/dl.
TRIGLYSERIDER. Denne studien så også på triglyceridnivået, ettersom høyt triglyceridnivå er regnet som å være en betydelig risikofaktor i forhold til hjerte- og karsykdom. En diett med 54 prosent karbohydrater og lite mettet fett ga en reduksjon i triglyseridene på 23 prosent. En diett med 39 prosent karbohydrater og lite mettet fett ga en reduksjon på 35 prosent, og en diett med 26 prosent karbohydrater og lite mettet fett ga en reduksjon i triglyseridene på 37 prosent.
Det som kom best ut, var et karbohydratinnhold på 26 prosent med et høyt innslag av mettet fett. Da falt triglyceridnivået med 41 prosent.
STØRRELSEN. LDL-kolesterol har blitt sett på som det mest skadelige. Men, ny forskning har vist at det finnes to typer LDL. En form regnes som skadelig; de små tette partiklene - «small dense LDL». Den andre regnes som relativt ufarlig; de store luftige partiklene - «large bouyant LDL». Størrelsen på LDL-partiklene har altså en betydning - jo større LDL partiklene er, desto mindre atherogene er de.
Hvordan kom så de ulike diettene i den aktuelle studien ut når det gjaldt dette? Jo, igjen kom dietten med lavest karbohydratinntak og høyest andel av mettet fett best ut.
APOKVOTEN. En annen god prediktor i forhold til risikoen for hjerte- og karsykdom er apokvoten. Den måler antallet LDL- og HDL-pakker i stedet for bare mengden - det vil si at man måler forholdet mellom Apolipoprotein B (Apo B), som er hovedproteinet i LDL og Apolipoprotein A1 (ApoA1), som er hovedproteinet i HDL. Jo lavere apokvote, desto lavere risiko for hjertesykdom (apokvoten bør helst være på under 0,8).
Ved denne metoden får man større vektlegging av de små tette LDL-partiklene. Apokvote-målinger i studien fra 2006 viste igjen at dietten med mest mettet fett og minst karbohydrater kom best ut.
ULIKE VARIABLER. Ny forskning viser at totalkolesterol delt på HDL-kolesterol kan være en viktig markør i forhold til risiko for hjerte- og karsykdom. Denne studien viste at kvotienten totalkolesterol/HDL-kolesterol også ble best på en diett med lite karbohydrater og mye mettet fett.
Feinman og Volek konkluderer slik i en kommentarartikkel: «The recent publication from Krauss should be considered a breakthrough. As such Krauss et al provides one of the strongest arguments to date for carbohydrate restriction as a fundamental approach to diet, especially for treating atherogenic dyslipidemia».
Det må imidlertid understrekes at all kostholdsforskning er forbundet med en betydelig grad av usikkerhet ettersom det er så mange ulike variabler å ta hensyn til. Disse nye dataene må derfor vurderes med sunn skepsis. Det er likevel verdt å notere seg at et høyt inntak av mettet fett og lavt inntak av karbohydrater ga den mest gunstige lipidprofilen for alle lipid-variablene som ble undersøkt.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2013