75 prosent færre deltakere etter kongressforbudet

Overlege Daniel Heinrich frykter at lav deltakelse fra Norge på sikt kan svekke kompetanse og pasientbehandling.
I mars 2011 vedtok Legemiddelindustrien (LMI) på sin generalforsamling at legemiddelfirmaer ikke lenger skal støtte kongressreiser og deltakelse for helsepersonell. Vedtaket, som er et særnorsk fenomen, trådde i kraft fra 1. januar 2012.
Ifølge Oslo Cancer Cluster (OCC) deltok i år cirka 10-15 leger fra Norge på den store amerikanske kreftkongressen (ASCO) i Chicago. I årene før kongressforbudet i 2012 var antallet norske deltakere cirka 50-60.
Nylig arrangerte OCC en fagdag med oppsummering fra ASCO. Kongressvedtaket, og den lave andelen av norske deltakere, ble debattert.
Oppgitt over forbudet
Overlege Daniel Heinrich ved Kreftavdelingen på Ahus er oppgitt over forbudet - og over at så få leger deltok på kongressen i Chicago. - Jeg har vært på ASCO i alle år. Det er helt uvurderlig: Interaksjonen med internasjonale kolleger og de store navnene blant foreleserne. Særlig for unge kolleger er dette viktig, sa en engasjert Heinrich.
Han viser til at de som nå får reise på utenlandske kongresser har ekstern finansiering via forskningsmidler, og at dette da er godt etablerte overleger.
- Men de unge assistentlegene er en viktig gruppe, og deltakelse på kongresser er viktig, ikke minst for å holde på onkologene under spesialisering, sa Heinrich.
Frykter konsekvensene
Overlege Andreas Stensvold ved OUS Ullevål frykter konsekvensene av forbudet over tid. - Jeg er så pessimistisk at jeg tror vi vil henge etter med tiden. For meg som leder av Norsk onkologisk forening er det viktig at vi holder oss faglig oppdatert og skaper internasjonale nettverk.
Til Dagens Medisin sier Stensvold at onkologene er bekymret både på kort og lang sikt.
- Norge er et lite land, og det er viktig å knytte kontakter med det internasjonale miljøet. Det er umulig å oppdatere seg ved å sitte og lese artiklene fra kongressene og vanskelig å forsøke, innimellom vakter og pasientbehandling, å følge med på nett-TV, mener Stensvold.
Onkolog og overlege Tor Jensen ved Sykehuset Telemark Skien har ikke har vært på ASCO de siste tre årene. - Det begynner å merkes. Jeg henger ikke like mye med og mister impulser og kontakter, også med norske kolleger, sier Jensen, som ønsker å få tilbake den gamle ordningen.
Bør være utdanningskrav
Daniel Heinrich mener at deltakelse på fra tre til fem vitenskapelige kongresser bør være en del av utdanningskravet innen onkologi. Han frykter at den lave deltakelsen fra Norge svekker kompetansen - og på sikt pasientbehandlingen.
- Det vil ta cirka 15-20 år å vise at dårligere utdannede onkologer kan påvirke overlevelsen. Norge er et lite land, og vi trenger å knytte internasjonale kontakter. Slike kontakter får vi kun på slike møter, understreker Heinrich.
Det var flere som støttet Heinrich i utdanningskravet, og det ble påpekt at selv om utdanning og videreutdanning først og fremst er et arbeidsgiveransvar, kan Legeforeningen eventuelt være støttespiller ved å få med et krav om kongressdeltakelse i utdanningskatalogen.
Danskene frykter norsk regel
Formann i Danske Multidisciplinære Cancer Grupper (DMCG), Michael Borre, var blant de cirka 60 danske legene som deltok på årets ASCO. Han fikk reise og opphold betalt av legemiddelselskapet Amgen. Borre mener det offentlige bør dekke legenes etterutdanning, inklusiv deltakelse på kongresser, men at det i dag er vanskelig å se for seg at det blir mulig.
- Vi er avhengig av at industrien tilbyr oss deltakelse i internasjonale vitenskapelige møter, uttaler Borre til danske Dagens Medicin.
Han frykter konsekvensene hvis danskene velger å følge i Norges fotspor og forbyr legemiddelselskapene å betale for legers deltakelse på kongresser. - Det vil bety at veldig få danske leger vil ha mulighet for å delta på kongresser. Det er en åpenlys konsekvens for våre norske kolleger, sier Borre.
«Utopi»
Bjørn Vegard Herikstad, Businness Unit Manager i Amgen Norge, tror det er utopi at kongressforbudet blir opphevet.
- Dette handler om legemiddelindustriens habilitet, om ikke å komme i en situasjon hvor det stilles spørsmål om vår habilitet. Jeg tror det er bra av den grunn, og vi må se på andre måter å samarbeide på. Det har vært en belastning for industrien i mange år at det ble stilt spørsmål omkring habilitet, sa Herikstad under debatten. Herikstad sier til Dagens Medisin at det har vært det økonomiske ved kongressreiser, og ikke dialogen mellom industri og leger, som kunne reise spørsmål om habilitet.
Dagens Medisin 12/2013