Velgerinvesteringer?

Avdragstiden utvides fra 20 til 25 år. Tiltakene gjelder nybygg, medisinsk teknisk utstyr og IKT med en forventet kostnad på over 500 millioner kroner.
Fortsatt skal nye sykehusinvesteringer skje etter søknad - og behandles av departementet før det bevilges av Stortinget. Det er med andre ord ikke noe frislipp av nye prosjekter, men et skritt i retning av et noe større handlingsrom for helseforetakene.
FØRST OG FREMST kan dette gjøre det mulig å forsere enkelte prosjekter som er under planlegging, og muligens også gi anledning til å håndtere flere utbygginger parallelt. Dernest gir en økt låneandel behov for å knipe inn på driften for å realisere nye investeringer noe mindre.
Men spesialisthelsetjenesten må belage seg på stram styring også i årene som kommer. Det er ikke slik at den økte lånerammen kan løse det store vedlikeholdsetterslepet i sektoren.
INVESTERINGSLØFTET markerer «en krittstrek for å si at nå driver sykehusene forsvarlig», ifølge helseministeren. Støre erkjenner også at «regimet med 50 prosents låneandel er for trangt for å utløse aktiviteten vi ønsker».
Legeforeningen har lenge kjempet for å dele drift og investeringer i ulike budsjetter. Dette ville åpenbart ha gitt mest penger til sektoren, og således ha vært best for sykehusene. Når Støre overfor Dagens Medisin sier at man «på en eller annen måte må skille drift og investering», bør Legeforeningen i alle fall ta det som en halv seier.
DET viktigste for helsetjenesten er likevel at helseministeren har fått med seg Finansdepartementet på at lånerammen til spesialisthelsetjenesten kan økes. Dette vil forplikte regjeringen for de kommende statsbudsjettene. Skal forslaget ha det som regjeringen kaller for «ønsket effekt», forutsetter det, ifølge Støre, at Stortinget «fortsatt har vilje til å prioritere sykehus høyt». Dette innebærer vekst i spesialisthelsetjenesten.
Opposisjonen fremmet høsten 2012 selv forslag om at lånerammen skulle økes til 70 prosent. Det betyr at en eventuell ny, borgerlig regjering allerede kan påregne aksept hos Finansdepartementet på at norsk økonomi tåler økte sykehusinvesteringer.
AT Støre legger frem løftet få måneder før stortingsvalget, er selvsagt ikke tilfeldig. Ap og regjeringspartiene ser investeringsfrieriet som en mulighet for å komme på offensiven i helsevalgkampen. Håpet er selvsagt at investeringspakken kan bety økt velgeroppslutning.
Likevel kan runden som den sittende regjeringen har tatt med Finansdepartementet, vise seg å være en håndsrekning for mannen som utpeker seg som den opplagte kandidaten til helseministerposten på borgerlig side, Høyres Bent Høie. Det er ingen ulempe for Høie å ha økte sykehusinvesteringer «i boks» før han eventuelt trer inn i Helse- og omsorgsdepartementet.
INTERESSANT er det også å være vitne til hvor bevisst Ap kjører frem helseminister Støre som en motvekt til Høyres økonomiske politikk. Stadig oftere hører vi sentrale Ap-representerer advare mot offentlig privat-samarbeid (OPS) - Høyres modell for økte investeringer i offentlig sektor.
Innen helse kaller Støre dette for «å ta penger fra pasientbehandling for å betale unødig høye renter i det private markedet». Så spørs det om velgerne ser økt samhandling med private som en trussel mot den offentlige helsetjenesten - eller som et godt virkemiddel for kortere helsekøer og bedre behandling.
Leder, Dagens Medisin 12/2013