HOD: - Fristen skal være reell

- I det nylige Stortingsvedtaket om ny pasientrettighetslov har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ikke klargjort spørsmålet om hva retten til nødvendig helsehjelp skal handle om, sier Lovisenberg-direktør Lars Erik Flatø og klinikksjef Lars R.Vasli.
De to mener den nye pasientrettighetsloven rettferdiggjør en praksis som skaper køer som ikke vises i den offentlige statistikken, fordi besøk på poliklinikk - og ikke selve innrepet eller behandlingen - gir oppfylt rettighet.
Til Dagens Medisin sier Vasli at dette er å lure pasientene.
Les mer: - Lurer pasientene

- Grundig drøftet
Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) viser til at begrepet ”rett til nødvendig helsehjelp” er grundig drøftet i lovproposisjonen.
- I den står det blant annet:

"begrepet nødvendig skal tolkes slik at det gir krav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helsefaglig vurdering av behov. Det er vanskelig å angi presist hva som er nødvendig hjelp på overordnet nivå. Omfang og nivå på hjelpen må derfor vurderes konkret. Det avgjørende er pasientens behov ut fra en helsefaglig vurdering. Den nærmere presiseringen vil fremgå av prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne."
- Individuelle vurderinger
- I tillegg har vi i foretaksmøtene både i 2010, 2011, 2012 og 2013 understreket at prioritering av pasienter skal baseres på individuelle vurderinger av den enkelte pasient og ikke på lønnsomhetsbetraktninger i forhold til finansieringssystemet, sier Tangnæs Grønvold.
- Samtidig har vi understreket at lovverket for rettighetspasienter skal overholdes, og at gjennomsnittelig ventetid i spesialisthelsetjenesten skal ned mot 65 løpedager.
- HOD har vært tydelige
- Hva er grunnen til at en samtale ved poliklinikk utløser innfridd behandlingsfrist på "åpenbare" tilstander som krever ortopedi?
- HOD har vært tydelige på at oppfyllelsen av frist til når helsehjelp senest skal gis, skal være en reell start på et pasientforløp, uavhengig av om pasientforløpet starter med utredning eller behandling, og at det i utgangspunktet ikke er tilstrekkelig med en samtale med pasienten, sier Tangnæs Grønvold, og viser til lovforslaget.
- Hva er definisjonen på innfridd behandlingsfrist, etter HODs mening?
- Begrepet "behandlingsfrist" er ikke et rettslig begrep, da pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd gir pasienter rett til en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Når pasienter gis en frist for når helsehjelp senest skal starte, må det derfor skilles mellom uavklarte og avklarte tilstander, sier hun.
Avklart og uavklart
- Når pasientens tilstand er å anse som avklart oppfylles fristen når behandlingen er startet.  Når pasientens tilstand er å anse som uavklart skal det settes en individuell frist for når helsehjelpen i form av utredning senest skal starte. Fristen oppfylles når utredningen starter. Forsvarlighetskravet gjelder hele pasientforløpet. Selv om det ikke er satt spesifikke krav til juridiske frister for hele forløpet, skal pasienten utredes og behandles innen medisinsk forsvarlig tid. Dette gjelder alle pasienter, uavhengig av om tilstanden er uavklart eller avklart på henvisningstidspunktet, sier hun.
- Forventer at helseforetakene følger opp
- Bør HOD gjøre presiseringer i lovverket når man vet at dette praktiseres så ulikt?
- Helse- og omsorgsdepartementet har flere ganger tatt opp riktig bruk av regelverk og prioriteringsveiledere som tema på våre foretaksmøter. Vi forventer at de regionale helseforetakene følger opp dette, sier statssekretær Nina Tangnæs Grønvold i Helse- og omsorgsdepartementet.
 
Kommer ikke frem i statistikken
- Hvordan er det mulig å få korrekt styringsinformasjon, når det oppstår ny ventetid mellom innfridd frist/oppfylt rettighet og faktisk behandling, som ikke kommer frem i ventelistestatistikken?
- Det arbeides med å forbedre de pasientadministrative systemene slik at de enkelte pasientforløpene i og mellom sykehus bedre kan følges. Det framgår av Prop. 118 L  at en rekke tiltak må være gjennomført før lovendringene kan tre i kraft, og at dette derfor kan skje tidligst fra 2015, sier hun.
- Fagfolk Dagens Medisin har snakket med mener pasientene føres bak lyset ved en slik praksis. Hva tenker du om det?
 
- Det skal ikke forekomme praksis på sykehusene hvor ventetid registreres avsluttet uten at rettigheten er oppfylt, understreker statssekretær Nina Tangnæs Grønvold i Helse- og omsorgsdepartementet.