– Leger vil ikke akseptere at de har gode arbeidsforhold

Les også hva fremtredende leger mener om dette, se nedenfor denne artikkelen
Aasland og Judith Rosta utførte i 2011 en studie om hvordan overlegene har det. Den viste at norske overleger jobber mye, har god helse og er gjennomgående fornøyd med jobben sin. De skåret gjennomsnittlig 5,2 på en skala fra 1 til 7 for generell tilfredshet og jobbtilfredshet.

– Svært mye i denne studien tyder på at norske leger har det bra, sier Olaf Gjerløw Aasland, som mener Norge har blant de mest fornøyde og friskeste legene i verden.

Aasland viser til flere internasjonale forskningsrapporter som viser at norske leger har det bedre enn utenlandske, blant annet oversiktsartikkelen av McKinlay og Marceau fra 2011, som har tatt for seg legers levekår i mange land.

Misfornøyde

Aasland har forsket på legene siden 1992, som leder for Legeforskningsinstituttet, og har jevnlig utført spørreundersøkelser om legenes kår. Hans inntrykk etter å ha jobbet tett på norske leger i mange år, er at de ikke selv tror de har det så bra.

– De er dessuten svært opptatt av å få det bedre, sier Aasland.

Han mener det er et internasjonalt fenomen at leger er misfornøyde.

– Så er det noen få av oss som prøver å være en motvekt mot dette, og peke på det positive.

Han mener at det kan være en del av legenes natur å være kritiske til rammene rundt dem.

– Leger- og kanskje også andre profesjonsgrupper- har vanskelig for å innrømme feil, og er kritiske både mot seg selv og omgivelsene, sier han.

Forhandlingspunkt
Det at man ikke er fornøyd, vil også være en viktig del av lønnsforhandlingene, mener han.

– Det blir viktig i forhandlingene å peke på det som kunne ha vært bedre, sier han.

Han opplever iblant at positive funn, som at norske leger har det bra på jobben, ikke er like interessante som negative funn.

– Det er ikke alltid at kunnskapsbaserte fakta som dette passer inn i politikken for øvrig, og det kan nok forklare noe av den manglende interessen, mener han.

Stressende omorganiseringer
Det finnes likevel elementer som påvirker legene negativt i jobbhverdagen.

– De stadige omorganiseringene i helsevesenet oppleves som svært stressende, for eksempel OUS-omorganiseringen. Men man kan spørre seg om legene kanskje bør prøve å bli mindre berørt av ytre omstendigheter. Leger uten grenser greier å ha en meningsfull jobb selv om forholdene er svært dårlige. Kanskje bør leger kunne se det meningsfulle i jobben til tross for dårlige rammebetingelser – det er jo ingen andre som kan eller bør gjøre jobben deres, sier han.

Forskningen viser dessuten at leger i spesialisering er litt mindre fornøyde enn overlegene.

– Det å være midlertidig ansatt kan nok være stressende. Men her er også forholdene mye bedre enn i for eksempel USA, der juniorlegene omtrent bor på sykehuset og jobber minst 80 timer i uka.

– Men forskning viser at selvmord er vanligere blant leger enn andre yrkesgrupper?

– Jo, men det er mannlige, pensjonerte leger som topper statistikken. Så selvmordstallene kan ikke knyttes til en vanskelig jobbsituasjon, sier han.

Helsetjenesteaksjonen typisk i tiden
Han ser en trend i mange land til at legene nå protesterer på økt byråkratisering av helsevesenet. – Slik sett er Helsetjenesteaksjonen symptomatisk, sier Aasland, som forholder seg nøytral til aksjonen.

Han påpeker at man kan se for seg at legene blir mindre fornøyde i framtiden, hvis byråkratiseringen fortsetter.

– Men allerede i 1992, da jeg begynte å forske på legene, ble det sagt at "proletariseringen" av legene ville ødelegge deres arbeidsforhold. Men legene må som andre forholde seg til samfunnsutviklingen, med stadig nye utfordringer. De har ikke noe å være redde for. Så vidt jeg kan se er det ingen som virkelig kan true deres profesjon eller kompetanse.

Er norske leger for fokusert på det negative?
_________________________________________________________________________

Hanne Frøyshov, tillitsvalgt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN):

– Mange ønsker seg mer lønn og enda bedre forhold. Men de aller fleste av mine kolleger er frustrerte fordi de ikke får fordype seg i faget og fordi systemet ikke lytter til faglige argumenter- de blir avvist som lønnskamp eller motvilje mot endring. Denne utviklingen driver mange leger bort fra det ekte faglige engasjementet. Jeg er enig i at norske leger har bedre arbeidstider og lønn enn i endel europeiske land, men ikke enig i at legene kun er fokusert på det negative, men frustrasjonen fører til en mer skeptisk holdning til omorganiseringer og direktiver.

____________________________________________________________________

Jon Helle, leder for Overlegeforeningen:

– Det er mye som er bra i norsk helsetjeneste, men kritikk av det som ikke fungerer godt, er helt nødvendig for å få forbedringer. Vi ønsker bedre kvalitet og kapasitet på diagnostikk og behandling av pasientene, og bedre pasientsikkerhet. Dette henger sammen med arbeidsforholdene til legene, uavhengig av lønnsforhandlinger. Kritikk fremsetter vi hele året når det er betimelig, og den skal ikke mistenkeliggjøres.

_______________________________________________________________________

Hege Gjessing, president i Legeforeningen:

– Når legene sier ifra, er det velbegrunnet. Legene forteller om mangel på tydelige mål og visjoner fra ledelsen og for lite faglige vurderinger som grunnlag for beslutninger. I tillegg er det et økende krysspress, mindre tid til veiledning og faglig fordypning, og svekkede muligheter til å gjøre et godt arbeid for pasientene. Det er bred enighet om at det har vært en sterk effektivisering i sykehusene, noe som betyr høyere arbeidspress på legene. Dette har fokus i forhandlingene.

_____________________________________________________________________

Torgeir Bruun Wyller, frontfigur for Helsetjenesteaksjonen:

– Helsetjenesteaksjonen er opptatt av legenes mulighet til å gjøre et godt arbeid for pasientene. Vilkårene for god fagutøvelse og god omsorg er dessverre hemmet av viltvoksende byråkrati og overdrevent pengefokus, dette er blitt verre de siste årene. Antakelig har man mange av de samme problemene i andre land også - vi har fått en del kontakter som tyder på det. Det er naturligvis ikke noe argument mot å kjempe for at pasientbehandlingen i Norge skal få bedre kår, men vi bør nok også skape internasjonale allianser i denne kampen.