Åpne dører mellom leger og industri?

Pontus Wallén, markedsdirektør Rx, Takeda Nycomed
HELSE- OG omsorgsminister Jonas Gahr Støre lanserte i en tale den 30. januar et nytt forum for forskning, utvikling og innovasjon i helse, som han kaller HelseOmsorg21. Med dette signaliserte han et ønske om styrket samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren, akademia og næringslivet. Men hvordan kan vi lykkes i dette samarbeidet?
LANGT FREM? Det kan være et stykke å gå, for når det gjelder samhandling mellom sykehusene og legemiddelindustrien, må det være lov å si at situasjonen ikke er optimal. Enkelte sykehus forbyr all slik kontakt, og andre legger så sterke begrensninger på kontakten at den i realiteten blir umulig. Begrunnelsen er ikke alltid så tydelig, men den er åpenbart etisk basert.
Kan det skyldes at industrien har gjort en for dårlig jobb, og at den ikke har lyttet til hva sykehusene virkelig har behov for og hvordan man best kan samhandle?
Dette kan ha fratatt legene og industrien grunnlaget for en dialog som kan bidra til å gi pasienter bedre livskvalitet.
KOSTNADER OG KUNNSKAP. Det er lett å glemme at når en medisin kommer på markedet, ligger det titusener av timer med forskning og rundt fem milliarder kroner med investeringer bak. Denne forskningen har gitt industrien kunnskap om virkestoffer, virkemåte og bivirkninger som kan beskrives i dokumenter, men som det er viktig å ha dialog om.
Det ligger i sakens natur at legemiddelindustrien er kommersiell, og at den ønsker å tjene penger ved å selge sine produkter. Dette gjør vi innenfor et regelverk som er strengere enn i noen annen bransje.
Legemiddelindustrien er også underlagt svært streng kontroll, og legene tar sine helt egne valg basert på den informasjonen de får. Da er det vanskelig å se at det kan være skadelig for legene å få informasjon fra leverandørene.
KOMMUNIKASJONSSVIKT. Når Statens vegvesen lar en entreprenør bygge en bro, håper jeg det er tett dialog mellom ekspertene hos veimyndighetene og leverandøren. Bare da er jeg trygg på at broen blir stående. Sånn må det jo være, og sånn er jeg ganske sikker på at det er.
Derfor er det vanskelig å forstå at sykehuseierne ikke vil la sine eksperter snakke med ekspertene hos dem som leverer den medisinen som er legenes viktigste verktøy ved siden av kirurgien. Dialog med relevante miljøer utenfor sykehusene, akademia, frittstående forskere og legemiddelindustrien, kan gi kunnskap og inspirasjon.
FLERE MÅ HØRE. Gahr Støre ønsker samhandling, og samhandling forutsetter toveiskommunikasjon. Om bare den ene parten lytter til den andre, kommer vi ikke langt. Slik det er nå, risikerer vi at industrien sitter med kunnskap legene aldri får del i, fordi ingen får lest alt, og alle har behov for å diskutere oppfatninger og meninger med ressurspersoner fra andre miljøer.
Man kan godt tenke seg en motsatt ytterlighet av dagens situasjon, hvor sykehusene målrettet leter etter den kompetansen som ligger hos industrien. Vi holder gjerne døren åpen for det.
Industrien er beredt til å drøfte ulike samarbeidsformer som kan bidra til at Jonas Gahr Støre når sine helsepolitiske mål. Utfordringen må ligge hos sykehusene, som kan utvikle egnede formater for dialog. Men det må inviteres til dialog.
FORSTÅELSE - OG RESPEKT. I bunnen må det ligge åpenhet og respekt. Begge parter må forstå den andres motiver og arbeidsform. Sykehusene må forstå at det er et mål for industrien å få sine medisiner inn i sykehusene, og industrien må respektere sykehusenes ønske om å være herre i eget hus. Om vi ikke møtes, blir det ingen muligheter for bedre samarbeid.
Vi snakker om én av de få industriene som bidrar til å redde liv. Da er det urimelig at vi ikke får snakke med livredderne. Dette blir det forhåpentlig gjort noe med når Jonas Gahr Støre etablerer sitt dialogforum for forskning, utvikling og innovasjon i helse.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2013