Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Arild Hammer i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er bekymret.

Arild Hammer i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er bekymret. Foto: Vidar Sandnes

- IKT-trøbbel truer samhandlingen

Åtte av ti kommuner har investert i datasystemer som fortsatt ikke kommuniserer med sykehus, legevakt og fastleger. Sjefingeniør Arild Hammer i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener dette er en trussel mot samhandlingsreformen.

Annons:

Arild Hammer delte dette budskapet under landsmøtet til Medisinsk Teknisk Forening i mai. Han er bekymret for pasientsikkerheten når samhandlingsreformen går inn i en ny fase i 2016. Da plikter kommunene å tilby tjenester nærmere der pasienten bor - og plikt til etablere tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp.

Overrumplet av reformen
Overfor Dagens Medisin konstaterer Hammer at samhandlingsreformen har kommet for bardust på ettersom alt skal være på plass innen tre år: Oppkobling til felles, sikkert helsenett, elektronisk meldingsutveksling mellom aktørene og elektronisk pasientjournal.

Kommunene ligger imidlertid dårlig an, ifølge sjefingeniøren, som viser til tall fra PricewaterhouseCoopers (PwC). - Åtte av ti kommuner har investert i datautstyr som fortsatt ikke kommuniserer med sykehus, legevakt og fastleger. På mange måter er den utilstrekkelige datakommunikasjonen en trussel mot samhandlingsreformen. Om tre år får kommunene ansvaret for all øyeblikkelig hjelp. Dette gir ikke mindre grunn til bekymring.

Ulike systemer
Direktør og bransjeleder for kommunal sektor i PwC, Trygve Sivertsen, forteller at tallene kom frem gjennom et FOU-arbeid i store og mellomstore kommuner. PwC gjennomførte arbeidet for KS i mellom september 2011 og januar 2012.

- Kommunene har ulike IKT-plattformer og grensesnitt og kommuniserer dårlig med hverandre, i den grad de kommuniserer i det hele tatt. Det er bedringer å spore, men fortsatt grunn til bekymring, sier Sivertsen til Dagens Medisin.

«Urealistiske ambisjoner»
PwC gjennomfører en oppfølgingsstudie blant små kommuner, men ser samme tendens. - Inntrykket er at situasjonen er bekymringsfull også her, sier Sivertsen.

Hammer mener at helsemyndighetenes ambisjoner om å innføre en kommunal plikt for øyeblikkelig hjelp og utskrivingsklare pasienter allerede fra 2016, er urealistisk på grunn av IKT-situasjonen. - Det kan ta mange år før kommunene samhandler elektronisk med fastlege og sykehus. I dag møter kommunalt helsepersonell opp på sykehusene for å notere ned pasientopplysninger - for så å skrive dem inn i sitt eget datasystem.

Ifølge styreleder Elisabeth Fahlstrøm i Medisinsk teknisk forening fakser kommunalt ansatte sladdede pasientopplysninger og ringer for å høre om sykehusene har mottatt informasjonen. - Dette tar fire ganger så lang tid som når man sender pleie- og omsorgsmeldinger på data.

Også hun påpeker at man har dårlig tid til å få på plass IKT-systemer som gjør det mulig å kommunisere elektronisk mellom primærhelsetjenesten og sykehus før 2016.

- Må utsette kommunal plikt
Arild Hammer gjør et poeng av at det først nå har gått opp for regjeringen at noe må gjøres. I revidert nasjonalbudsjett foreslår den å bevilge 70 millioner kroner til IKT i sykehusene for å få en raskere avvikling av manuelle løsninger som diskett, faks og papir. - 70 millioner er ikke mye i denne sammenhengen, men det er en begynnelse.

Han mener den kommunale plikten må utsettes til etter 2016.

- Hvor lenge?

- Det avhenger av hvor mye penger man legger i det. Uansett må det styres ovenfra hvilken plattform som velges, slik at alle kan kommunisere på tvers.

Peker på dårlig opplæring
Hammer har, som mangeårig avdelingsdirektør i DSB, hatt tilsynsansvar for elektromedisinsk utstyr og elektriske installasjoner i medisinsk benyttede områder, blant andre helseforetak, syke- og aldershjem og private klinikker. Han er bekymret for hvordan det går når kommunalt ansatte helsearbeidere uten tilstrekkelig opplæring i økende grad skal håndtere utskrivingsklare pasienter som er avhengig av medisinsk-teknisk utstyr.

- Kommuneansatte har ikke nok kunnskap om veldig mye av utstyret, supplerer Fahlstrøm, som leder arbeidet med behandlingshjelpemidler ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Lærer opp kommuneasatte
Fahlstrøm forteller at helseforetakene lenge har hatt ansvar for medisinsk-teknisk utstyr som pasienter får med seg hjem, men fra 2012 fikk de også ansvaret for slikt utstyr også i sykehjem og annen institusjon.

- Ved Ahus har vi nylig opprettet et sykepleierteam som skal lære opp kommunalt ansatte i ulike prosedyrer og bruk av medisinsk-teknisk utstyr. Vi har også ansatt en koordinator som skal drive tilsvarende opplæring i respiratorbehandling.

- Er det slik også ved andre sykehus?

- Mitt inntrykk er at det ikke er vanlig. Mange lener seg nok til kompetansesenteret for respiratorbehandling i Bergen.

Frykter betalingsplikten styrer
Hammer frykter at betalingsplikten på 4000 kroner i døgnet for utskrivingsklare pasienter blir mer styrende enn at kommunalt ansatt helsepersonell ikke har nok kunnskap til å håndtere pasientens medisinsk-tekniske utstyr.

- Fahlstrøm, frykter du at det økonomiske riset på 4000 kroner vil komme foran pasientsikkerheten?

- Jeg gjør dessverre det, svarer styrelederen i Medisinsk Teknisk Forening.

- Gjelder også sykehusene
- Heller ikke sykehusene er klar for elektronisk samhandling. Vi har sagt fra til staten at vi forventer satsing, men i forslaget til revidert nasjonalbudsjett prioriteres bare sykehusene, sier Trude Andresen. Områdedirektøren for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, er enig med Hammer at dagens IKT-situasjon i helsevesenet kan true samhandlingsreformen.

 - Dersom halvparten av de 70 millionene hadde gått til Norsk helsenetts prosjekt for meldingsutveksling, ville vi ha kommet et langt stykke videre.

Må finne nye modeller
- Hvordan vil dere ivareta pasientsikkerheten når pasienter skrives ut fra sykehus med medisinsk-teknisk utstyr som krever opplæring?

- Fordi kommunene ikke har hatt slike spesialiserte oppgaver tidligere, er det et spørsmål om hvor langt dette ansvaret skal gå. Uansett er kommunene avhengig av et tett samarbeid med sykehusene. Vi må derfor finne modeller for kompetanseheving av kommunalt ansatte helsearbeidere, svarer Trude Andresen.



Vil øke farten


- Det går ikke så raskt som vi ønsker. Derfor har vi iverksatt tiltak for å få fart på utviklingen, sier statssekretær Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretæren minner om det i år er bevilget 50 millioner for å bistå kommuner med å ta i bruk elektroniske meldinger mellom sykehus, fastleger og kommunal pleie- og omsorgstjeneste - og i revidert nasjonalbudsjett er det foreslått 70 millioner for å få fortgang i innføringen av slike løsninger i sykehus.

«Betydelig innsats»
- Målet er at elektronisk meldingsutveksling skal være i bruk i hele landet i løpet av 2014, sier Kåss. Han understreker at helse- og omsorgssektoren i en årrekke har gjort en betydelig innsats for å ta i bruk IKT: Elektroniske pasientjournaler er godt utbredt, og stadig flere er koblet til helsenettet.

- Alle fastleger og sykehus er på, og i løpet av denne våren skal tilnærmelsesvis alle kommuner også være det. Vi er i kontakt med dem som gjenstår.

- Krevende
Kåss påpeker at helse- og omsorgssektoren består av selvstendige aktører, som fastleger, kommunenes helse- og omsorgstjeneste, sykehus, private spesialister, tannleger, fysioterapeuter og psykologer. - Hver av dem har selv ansvar for prioriteringer, anskaffelse og drift av egne systemer. Det er krevende å få dem til å gå i takt, erkjenner han.

Regjeringen arbeider derfor med en forskrift om krav til bruk av standarder for elektronisk samhandling. Han trekker også frem fjorårets stortingsmelding «Én innbygger - én journal», der det ble oppnådd politisk enighet om et felles målbilde.

Plikt først etter utbygging
- Er det for tidlig å innføre kommunal plikt om blant annet døgntilbud ved øyeblikkelig hjelp allerede i 2016?

- Denne plikten skal innføres over tid og planlegges å tre i kraft når tilbudet er bygget ut. Midler overføres gradvis fra spesialisthelsetjenesten til kommunene slik at etablering av tilbud fullfinansieres. 1,1 milliard kroner skal overføres over en fireårsperiode.

Han forteller at kommuner etter søknad får tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og fra helseforetakene, og fra de regionale helseforetakene når tilbudet er etablert. Ordningen gjelder i første omgang kun somatikk.

- Vi følger innfasingen tett og vil foreta justeringer dersom det viser seg nødvendig, sier Kåss.

Dagens Medisin 10/2013

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

STYREVERV I STRID MED ETISKE REGLER

Ber statsråden rydde opp7

GENÈVE: WHO - Helseforsamlingen 2018

Norge med internasjonalt helse-initiativ

GENÈVE: WHO - Helseforsamlingen 2018

Ambisøse mål for verdenshelsen fra WHO

GENÈVE: WHO - Helseforsamlingen 2018

Antibiotikaresistens krever global satsing nå

TRØNDEROPPRØRETS FASTLEGEUNDERSØKELSE

Fastleger frykter å gjøre feil2

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!

Annonse: