Tidlig ultralyd bør ikke innføres

Tidlig ultralyd bør ikke innføres i svangerskapsomsorgen. Debatten som har vært ført i flere partier i vår, har langt på vei gått ut på dato – på grunn av ny teknologi.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Knut Hordnes, leder for Norsk gynekologisk forening (NGF). Overlege ved Dagkirurgisk Senter, Hospitalet Betanien i Bergen
NGF VIL oppsummere vårt syn i et vanskelig tema. Temaet er grundig gjennomgått i Kunnskapssenterets rapport, «Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen».
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgtjenesten vedtok 5. desember 2011: «Rutinemessig ultralyd bør tilbys i uke 11–13 og 17–19 for å sikre tidligst mulig ivaretakelse av formålet for ultralyd i svangerskapet og sikre faglig kvalitet av undersøkelsen. Dette ble vedtatt med 11 mot 8 stemmer.
UNDERLIG. Så sent som 11. april 2011 vedtok Rådet: «Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten finner ikke at det i dette møtet er lagt frem dokumentasjon for at det er riktig å innføre rutinemessig ultralyd i uke 12 for å oppnå helseeffekter hos foster og/eller mor».
Rådet ba derfor om en evaluering av Kunnskapssenteret. Rapporten som fulgte, var sentral for vedtaket i desember, nemlig at tidlig ultralydundersøkelse bør innføres. Dette til tross for eget vedtak knapt åtte måneder tidligere, og at rapporten konkluderer at det ikke kan dokumenteres helsemessig gevinst av tidlig ultralyd. NGF finner dette underlig.
De ulike diagnostiske områdene er grundig gjennomgått i evalueringsrapporten og oppsummeres nedenfor.
TVILLINGSVANGERSKAP. Tidlig ultralydundersøkelse kan påvise nær 100 prosent av tvillinger med felles morkake.  Senere i svangerskapet er deteksjonsraten vesentlig lavere.
Antallet tvillingsvangerskap per år er cirka 1000 og tvillinger med felles morkake omfatter cirka 10–20 prosent, mellom 100 og 200 svangerskap per år, av tvillingsvangerskapene. Tvillingtransfusjon syndrom oppstår i cirka 15 prosent av disse, cirka 15–30 svangerskap i Norge per år. Dette kan behandles effektivt med laserbrenning av blodkar i morkaken – rundt ti kvinner per år. Her foreligger en sikker, men begrenset nytteeffekt.
STRUKTURELLE AVVIK. Tre studier viste at mellom 27 og 54 prosent av alvorlige strukturelle avvik ble påvist ved tidlig ultralyd, mens seks studier av ultralydundersøkelser i uke 17–19 viste mellom 16 og 100 prosent, median 70 prosent.
En svensk randomisert kontrollert studie rapporterte en deteksjonsrate på 19 prosent ved bruk av tidlig ultralyd mot 39 prosent ved ultralyd i uke 17–19.  Den diagnostiske nøyaktigheten av tidlig ultralydundersøkelse er altså lavere enn ved dagens rutineundersøkelse.
FOSTER MED TRISOMI.  Ved tidlig ultralyd kombinert med blodprøve (KUB) oppdages mellom 73 og 93 prosent (17 studier) av fostre med trisomi 21 – altså rundt 90 prosent. Deteksjonsratene for trisomi 21 i uke 17–19 er vesentlig lavere enn i uke 11–13 (begrensede studier). Siden 2005 har alle danske kvinner blitt tilbudt KUB-test, og cirka 93 prosent tar imot tilbudet.
Antallet levende fødte barn med Downs syndrom ble halvert fra cirka 60 per år i perioden 2000–04 til cirka 30 per år i perioden 2005–09.
TERMINBESTEMMELSE. Rapporten konkluderer at det er usikkert om terminbestemmelse med tidlig ultralyd gir helsemessig effekt ut over ultralyd i andre trimester.
Ifølge evalueringsrapporten vil et tilbud om KUB i tillegg til ultralyd ved 17–19 uker fordoble kostnadene i forhold til ultralyd i uke 17–19 alene – fra 42 millioner til 85 millioner kroner. Det ble imidlertid antatt at de reelle utgifter til ultralyd og fosterdiagnostikk i dagens Norge er på 105 millioner kroner, og at et utvidet nasjonalt tilbud om tidlig ultralydundersøkelse derfor neppe ville øke de totale kostnadene.
KOSTNADENE ØKER. NGF er skeptisk til beregningen. Mye av den tidlige ultralyd som utføres i dag, er utført av personell med mindre kompetanse slik at den må flyttes til høyspesialiserte enheter som krever investering i utstyr og personell. En del vil skyves fra det private til det offentlige.  Og – kostnadsanalysene omfattet kun merkostnader til ekstra undersøkelser og ikke investeringskostnader, utgifter til opplæring, personell og veiledning til gravide.
Vi tror derfor at både mer penger og personell vil være nødvendig – begge deler er mangelvare.
VERDIVALG. Tidlig ultralyd kan påvise tvillinger med felles morkake og sikre fokusert oppfølging og eventuell behandling. Det gir ingen, eller lite, tilleggsinformasjon for terminbestemmelse og diagnostikk av strukturelle avvik i forhold til ultralyd i uke 17–19, og gir heller ikke bedre terapeutiske muligheter. Helseeffekten fremstår dermed som ganske begrenset (felles tvillingmorkake). Det er tvilsomt om denne effekten rettferdiggjør en ny rutineultralyd hos 60.000 kvinner årlig.
Den største effekten (positiv eller negativ) er dermed knyttet til funn av trisomier (21, 13 og 18).  Om disse skal finnes, mener vi ikke er en helsefaglig vurdering, men et verdivalg som bør avgjøres politisk.
EN ANNEN DEBATT. Tidlig ultralyd har svært begrenset medisinsk nytteverdi. Den viktigste effekten av tiltaket; nemlig å påvise trisomier, kan – hvis det er ønskelig – nå oppnås langt mer effektivt og billigere ved å ta en enkel blodprøve av mor, kalt NIPD.  Debatten om tidlig ultralyd fremstår derfor i et helt annet lys enn for noen år siden.
Nå bør fokuset dreies mot de aspektene som de nye teknikkene åpner for, som regulering, kvalitetskrav til undersøkelsen og rådgivning av kvinnene. På denne bakgrunn kan NGF ikke støtte innføring av tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2013

Powered by Labrador CMS