Insulin og fruktose i nøkkelroller

Jan Helge Halleraker, lege og førstelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund
I FLERE TIÅR har vi fått råd om å spise lite fett og mye karbohydrater – i den tro at det vil gagne folkehelsen. Men til tross for at folk har fulgt disse rådene, viser nye norske befolkningsundersøkelser at det har vært en kraftig økning i forekomsten av overvekt og diabetes.
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt), som er den mest omfattende helseundersøkelsen som er gjennomført i Norge, bidrar med interessante data i så måte. Det har vært utført tre Hunt-studier, og nylig kom tallene fra Hunt 3, som viser en urovekkende utvikling for overvekt og fedme. I 1984 var, for eksempel, 53 prosent av alle menn i alderen 40–49 år overvektige. I 1995 hadde tallet steget til 68 prosent, og i 2006 hadde det steget ytterligere til 78 prosent.
Hunt viste også at forekomsten av kjent diabetes mellitus hadde økt mye. En tilsvarende negativ utvikling har vi sett i mange andre vestlige land, og dette har skjedd på tross av at fettandelen i kosten har falt betydelig.
NØKKELROLLE. Overvekt fører til en rekke alvorlige sykdommer, og i henhold til WHO dør minst 2,8 millioner hvert år som følge av overvekt. Når det gjelder årsakene, er den tradisjonelle holdningen at det dreier seg om en ubalanse mellom kaloriinntak og kaloriforbruk – man forbruker færre kalorien enn dem man tar inn.
Mange eksperter mener imidlertid at det hele i større grad er styrt av biokjemiske krefter, det vil si hormonstyrt, og at hormonet insulin spiller en nøkkelrolle. Dette er gjort til et hovedpoeng i en av de beste og grundigste bøkene om temaet: «Good Calories, Bad Calories» av Gary Taubes. Han fremholder at det absolutt viktigste fettlagringshormonet er insulin, og at et høyt inntak av karbohydrater, særlig raffinerte karbohydrater som sukker og stivelsesholdige matvarer med høy glykemisk indeks, kan gi et kronisk høyt insulinnivå i blodet som i stor grad stimulerer til fettlagring.
Dessuten er det kjent at et høyt insulinnivå låser fettet til kroppen slik at vektnedgang blir vanskelig. Raffinerte karbohydrater synes derfor å spille en nøkkelrolle i utvikling av overvekt og fedme. Kalorier fra fett øker ikke insulinnivået, og derved unngår man de høye nivåene av fettlagringshormonet insulin. Mange eksperter mener derfor at rådet om å kutte ned på fettinntaket og øke karbohydratinntaket, kan ha vært en viktig bidragsyter til den store økningen i overvekt og diabetes vi har hatt de senere årene.
FRUKTOSE. En del sentrale forskere mener også at det er det grunn til å fokusere mer på fruktose, som særlig finnes i sukker. Mens glukose kan metaboliseres i alle kroppens celler, kan fruktose kun metaboliseres i leveren. Dette fører til at de dosene med fruktose som mange inntar, nokså fort overbelaster leveren, med den følge at det trolig gir ikke-alkoholisk fettlever hos betydelige deler av befolkningen. Inntak av større mengder fruktose fører også til dannelse av uheldige biokjemiske substanser, og kan føre til hypertensjon og dyslipidemi.
Mange kompetente forskere, blant dem Robert H. Lustig, som nylig skrev den anbefalelsesverdige boken «Fat Chance», ser på et høyt inntak av fruktose som en av de viktigste årsakene til folkesykdommer som overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Fruktose gir heller ikke metthetsfølelse på samme måte som fett og fører således lett til overspising. Det finnes også data som tyder på at det kan bidra til avhengighet.
METTHETSFØLELSE. Et annet hovedpoeng er at inntak av fett gir metthetsfølelse, blant annet ved å stimulere hormonet leptin, og derved kan man unngå at man spiser for mye. Et kronisk høyt insulinnivå synes å gi leptinresistens – leptin får ikke gi det metthetssignal som det skal, og den det gjelder, spiser mer enn det som er ønskelig.
Det er også viktig å nevne at vesentlige mengder fett i et måltid nedsetter måltidets samlede glykemiske indeks i betydelig grad. Dermed unngår man den raske blodsukkerstigningen og den store økningen av insulinkonsentrasjonen.
FEILSLÅTT RÅD? Et av hovedargumentene for å advare mot et fettrikt kosthold, har vært forestillingen om at det gir økt forekomst av hjerte- og karsykdommer. Imidlertid har det de siste årene kommet en rekke forskingsrapporter som ikke støtter opp om en slik sammenheng. En del nye vitenskapelige studier viser heller til at et høyt inntak av raffinerte karbohydrater gir økt forekomst av hjerte- og karsykdommer.
Med utgangspunkt i dette kunne det trolig være fornuftig å redusere inntaket av raffinerte karbohydrater og øke inntaket av sunne fettstoffer – for å se om det kunne snu den negative utviklingen. Den kraftige økningen i forekomsten av overvekt og diabetes som er avdekket i Hunt 3, kan være en indikasjon på at rådet om å spise lite fett og mye karbohydrater, ikke har fungert etter hensikten.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2013