Regjeringen vil øke bevilgningene

Onsdag omtalte Dagens Medisin en ny rapport, som viser at svært mye av det medisinsk-tekniske utstyret i sykehus er utgått på dato. Prosjektdirektør Hartvig Munthe-Kaas i LFH – Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi, som har utarbeidet rapporten, hevdet at den lave investeringstakten for medisinsk-teknisk utstyr truer pasientsikkerheten.

– Jeg vil være forsiktig med å bruke så sterke ord, men det er kjempeviktig å investere i både medisinsk-teknisk utstyr, IKT og sykehusbygg. Å sikre nok investeringer til sykehus vil bli en de store valgkampsakene. Der har vi klart å få til et taktskifte, men det er ikke tvil om at det vil være store behov fremover, sier statssekretær Robin Martin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet til Dagens Medisin.

– Rapporten bør være obligatorisk lesing
LFH-rapporten viser at sykehusene har et betydelig etterslep i investeringene til medisinsk-teknisk utstyr. Kåss erkjenner at utstyrsparken i norske sykehus varierer.

– Det er mye godt utstyr, men det er også mye som må skiftes ut. Vi vet også at det kommer ny teknologi som vil bli introdusert i Norge. Vi akter derfor å fortsette med bevilgningene over statsbudsjettet. LFH-rapporten bør være obligatorisk lesing for alle som tar sikte på skattelette i tiden fremover, sier Kåss, som er i valgkampmodus.

– Mye tilsier økte bevilgninger
– Hva vil regjeringen gjøre for å bedre den situasjonen som LFH beskriver med en for stor andel utrangert utstyr?

– Vi vil øke bevilgningene til sykehus, både til medisinsk-teknisk utstyr, IKT og nye bygg. Også en aldrende befolkning gjør dette nødvendig. Mye tilsier at bevilgningene må øke betydelig fremover, og det er derfor ikke tid til å kutte i statens utgifter.

Han påpeker at også stortingsmeldingen «Én journal – en innbygger» viser at det er behov for å øke sykehusinvesteringene i tiden fremover, ikke bare til medisinsk-teknisk utstyr:

– Vi trenger også mer midler til IKT, og gamle sykehusbygg trenger ombygging. I år regner vi med å gjøre investeringer i sykehus på 8,6 milliarder kroner, mens det tidligere, da fylkeskommunene drev sykehusene, ble bevilget rundt tre milliarder årlig, sier Kåss, som minner om at de store sykehusunderskuddenes tid er over.

Sier nei til investeringsfond
– Hvordan stiller departementet seg til LFHs forslag om et nasjonalt fond med tilhørende langtidsplan bevilget over statsbudsjettet for å få fortgang i fornyelse av utstyrsparken?

– Pengene må bevilges over de årlige statsbudsjettene eller gjennom investeringslån. Vi legger vekt på å være forutsigbare i våre bevilgninger, og vi har lagt opp til gradvise økninger i sykehusbevilgningene. Danskene har et etablert et investeringsfond, som årlig bidrar med 2,5 milliarder danske kroner, mens vi altså i år bevilger 8,6 milliarder.

Kåss begrunner standpunktet med at sykehusene trenger forutsigbarhet i finansieringen, og da er ikke fond rette veien å gå.

– Bedre å eie enn å leie
– Hvordan stiller departementet seg til LFHs forslag om alternativ finansiering ved at sykehus får anledning til å leie utstyr fra leverandører?

– Det er en mye dyrere måte å anskaffe utstyr på. Det koster mer å leie enn å kjøpe og eie, og det gir en risiko for at man dekker over at det ikke bevilges nok. Det er viktig med åpenhet, for hvis man skjuler dette i driften, vil det ramme sykehuset neste år, svarer statssekretæren.

– Er det gjennom neste års oppdragsdokumenter aktuelt å stille krav til helseforetakene om å fornye sitt medisinsk-tekniske utstyr?

– Det får vi vurdere når den tid kommer, men fra departementets må vi være varsomme med å pålegge sykehus, klinikerne og ledelsen slike detaljerte krav. Vi må sørge for at det bevilges nok penger, så får sykehusene forvalte midlene på en god måte og vise at de er tilliten verdig, svarer Robin Martin Kåss.