- Pengeflom fjerner ikke ventelistene

- Det er ikke sikkert at ventelistene blir borte ved å pumpe mer penger inn i helsevesenet, sier økonomiprofessor Luigi Siciliani. Han har sett på hvordan 13 OECD-land har forsøkt å løse ventelisteproblemet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

OS: - Noen tror at løsningen på ventelisteproblematikken er å øke kapasiteten i helsevesenet, men det er ikke sikkert at det fungerer, sier økonomiprofessor Luigi Siciliani ved Universitetet i York i England.
Han har forsket på ventelisteproblematikken i årevis. I rapporten «Waiting Time Policies in the Health Sector - What Works?» setter han søkelyset på hvordan 13 land i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) forsøker å løse sine ventelisteutfordringer.
- De 13 OECD-landene ble valgt fordi de har en utfordring med lange ventelister. Man må vente på behandling i disse andre landene også, men ikke så lenge at det er definert som et problem, sier Siciliani.
Gulrot og pisk
Sammen med en rekke forskerkolleger har han undersøkt ventelisteproblematikken i Canada, Australia, Danmark, Finland, Irland, Italia, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Spania, Sverige og Storbritannia.
- Landene har valgt ulik tilnærming for å gjøre noe med problematikken. Det mest vanlige er en modell med maksimal ventegaranti. Vi ser i økende grad at maksimumsgrensene følges opp med en form for straff hvis grensen ikke holdes, sier Siciliani.
Intensiver
En av de mest vanlige sanksjonene for brudd på ventetidsbestemmelsene er at pasienten kan kreve behandling hos et annet sykehus i et annet fylke - eller på en privat klinikk. Sykehuset som i utgangspunktet var ansvarlig for pasienten, får regningen.
- Denne løsningen belønner sykehusene som får ned sine ventelister, og samtidig straffer de som ikke klarer det. Varianter av denne løsningen blir brukt både i Danmark og England, og ventelistene har blitt mindre i de to landene, sier Siciliani.
Prioriterer strengere
New Zealand har valgt å foreta en strengere prioritering av hver enkelt pasient. - Det handler i bunn og grunn om hvem som faktisk trenger behandlingen mest, og hvem som kan vente, sier Siciliani.
I praksis går legen gjennom et spørreskjema med pasienten hvor man krysser av for blant annet hvor langt sykdomsforløpet har kommet. Det er tre mulige utfall av en slik prioritering. Det ene er at man skal prioriteres og dermed settes på venteliste for operasjon eller annen behandling. Det andre er at man kan vente og dermed settes på liste hvor pasienten vil få et tilbud innen eksempelvis seks måneder. Det tredje utfallet er at man ikke settes på noen av ventelistene, men i stedet følges opp av egen fastlege.
- Her avgjør graderingen av pasientens faktiske behov om denne skal stå på venteliste eller ikke. Dette fører til at bare de pasientene som trenger behandling, står på vent, sier Siciliani.
En lignende løsning
Konsekvensen er at færre pasienter står på ventelister - samtidig som antallet operasjoner har steget.
Norge har valgt en løsning som kan minne litt om den fra New Zealand, hvor det i hvert enkelt tilfelle foretas en individuell vurdering av hver pasient. Norge er imidlertid det eneste landet som opererer med individuelle maksimale ventetider. Dette innebærer at hver pasient skal vurderes individuelt for så å få en maksimal ventetid for konsultasjon eller behandling.
Kortvarig suksess i Nederland?
Nederland er det eneste OECD-landet i Sicilianis undersøkelse som har fått bukt med ventelistene. Landet har en form for maksimal ventetidsgrense, en såkalt sosialt akseptabel ventetid. - I perioden fra 2000 til 2011 gikk Nederland fra faste budsjetter til aktivitetsbaserte tilskudd, både for sykehus og spesialister. Samtidig økte de konkurransen mellom sykehusene. I 2011 var ventetiden for nesten alle typer operasjoner på under fire uker. Ventelister er dermed ikke lenger et problem i Nederland, sier Siciliani.
Han påpeker at ettersom nedgangen i ventetid hadde startet før tiltakene ble innført, er det ikke nødvendigvis slik at reduksjonen utelukkende skyldes de aktuelle tiltakene. - Nederlandske politikere er nå mer opptatt av de økte helseutgiftene som de stimulerende insentivene har medført, og landet kan komme til å legge begrensninger på tilbudet. Dette kan føre til at ventetidene går opp de neste årene, spesielt for mer komplekse operasjoner, sier Siciliani.
Dagens Medisin 10/2013

Powered by Labrador CMS