Øyeleger reagerer på DRG-plassering

Øyeleger reagerer på at Helsedirektoratet har plassert en ny øyemedisin i en DRG-kode, som innebærer at sykehus må betale det meste av regningen over eget budsjett.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Avdelingsleder Morten Carstens Moe og seksjonsoverlege Øystein Kalsnes Jørstad ved Oslo universitetssykehus (OUS), støttet av sykehusledelsen, reagerer på at Helsedirektoratet har plassert det nye legemiddelet aflibercept (Eylea) i en annen og langt mindre lukrativ DRG-kode enn det sammenlignbare ranibizumab (Lucentis).

HOD: – Uaktuelt i ett budsjettår
Det var legemiddelfirmaet Bayer, som først tok opp denne problemstillingen med Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. I et brev til legemiddelfirmaet understreker departementet at direktoratet ikke har mulighet til å gjøre noe med dette i løpet av et budsjettår, men at aflibercept vil bli vurdert under arbeidet med regelverket for innsatsstyrt finansiering (ISF) for neste år.

Dette fikk Oslo universitetssykehus til å reagere overfor Helsedirektoratet.

– Vi er skuffet over at helsemyndighetene ikke har mulighet til å gjøre endringer i ISF-ordningen i kortere perspektiv enn ett år når det gjelder å ta opp nye og kostbare behandlingsformer som er til gagn for en stor gruppe pasienter, og som samtidig frigjør hardt tiltrengt kapasitet, utdyper Morten Carstens Moe overfor Dagens Medisin.

– Sammenlignbare legemidler
Begge legemidlene brukes ved neovaskulær aldersrelatert makuladegenerasjon (våt AMD). Ifølge øyelegene ved OUS har aflibercept gitt hver 2. måned sammenlignbar klinisk effekt som ranibizumab gitt hver måned.

Moe leder Norges største øyeavdeling med ansvar for en firedel av alle disse pasienter i landet.

– Ved vår avdeling har vi foreløpig ingen større egen erfaring i bruk av aflibercept, men ut ifra studier er det all grunn til å tro at medikamentet har likeverdig effekt på synsskarpheten som nåværende behandling, men at man kan trenge færre injeksjoner, sier Morten Carstens Moe.

– Ikke i nærheten av å dekke utgiftene
Mens full inndekning gjennom innsatsstyrt finansiering er 10.532 kroner for hver ranibizumab-behandling, er tilsvarende beløp 1144 kroner for aflibercept-behandlingen.

Ranibizumab og aflibercept koster henholdsvis 9176 og 9174 kroner for ett hetteglass, ifølge Felleskatalogen

– ISF-inntektene er ikke i nærheten av å dekke utgiftene, så dette gir et stort økonomisk tap for oss, sier Morten Carstens Moe.

– Ikke et unikt tilfelle
Avdelingslederen ved OUS påpeker at aflibercept-tilfellet ikke er unikt, og at saken således reiser en del viktige spørsmål når det gjelder dilemmaet knyttet til medisinsk utvikling og økonomisk finansiering.

Han får støtte av overlege Alexander Skau på Øyeavdelingen ved Nordlandssykehuset Bodø.

– Dette er et generelt og tilbakevendende problem, som ikke gjelder bare dette medikamentet. Hver gang det kommer et nytt medikament, som allerede er godkjent i USA og EU, tar det veldig lang tid før vi får refusjon, sier Skau.

Den tidligere lederen av Norsk oftalmologisk forening mener det er verdt å diskutere hvordan nye legemidler skal implementeres i sykehus.

Vil bruke det likevel
Morten Carstens Moe sier at avdelingen kommer til å skaffe seg erfaring med det nye medikamentet, selv om det blir en stor økonomisk belastning for avdelingen.

– Hvordan vil dere bruke det nye legemiddelet?

– Vi vil i første omgang benytte det på pasienter som ikke har tilstrekkelig respons på nåværende injeksjonsbehandling. Basert på erfaringene vi får ved behandling av disse pasientene, resultater fra kommende studier og eventuelle endringer i kostnadene ved behandlingen, vil vi fortløpende vurdere indikasjonen for denne behandlingen, sier han.

Moe understreker at alle pasienter som får behandling for våt AMD ved OUS uansett legemiddel får en god og sikker behandling for sin øyesykdom.

Påpeker økende kapasitetsproblemer
Avdelingslederen forteller at det i dag er økende kapasitetsproblemer ved alle landets øyeavdelinger, blant annet fordi man de siste syv–åtte årene har hatt mulighet til å tilby en effektiv behandling til pasienter med våt AMD.

– Dette er en stor pasientgruppe som kan risikere permanent synstap dersom de ikke får nødvendig oppfølging og gjentatte behandlinger med injeksjoner i øyet. Det kreves spesiell kompetanse for å følge denne pasientgruppen på en god måte, understreker Morten Carstens Moe overfor Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS