Uforenlig med liv?

Siri Fuglem Berg, dr.med, spesialist i anestesi. Forfatter av boken «Evy Kristine - retten til et annerledesbarn»
EN UAVHENGIG ekspertgruppe har, på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), skrevet en rapport om praksis rundt svangerskapsavbrudd etter 18. svangerskapsuke. Dette ble gjort etter fjorårets medieoppslag om aborter av levedyktige fostre.
Gruppens eneste bioetiker, Reidar Pedersen, har innvendinger til den foreslåtte grensen på 22 uker. Han ønsker en grense på 21 uker, mer i tråd med internasjonale studier som viser god overlevelse ved 22 ukers gestasjonsalder (overlevelsesrater på 30 til over 80 prosent). I tillegg spiller problemer med usikkerhet rundt bestemmelse av gestasjonsalder på inntil to uker inn.
LEVEDYKTIGE FOSTRE. Reidar Pedersens innvendinger ble ikke hensyntatt. Dette medfører en reell risiko for at levedyktige fostre vil bli abortert også i fremtiden.
Pedersen mener gruppen med sitt forslag om 22 ukers grense bringer vurdering av livskvalitet inn i begrepet levedyktighet - noe som bør unngås.
Pedersen ønsket også felles rutiner for tilbakemeldinger fra dem som utfører svangerskapsavbrudd til nemndene ved behov. Dette kunne gi en pekepinn på om nemndenes praksis sikrer at levedyktige fostre ikke blir abortert. Jeg stiller meg undrende til at gruppen ikke gikk inn for dette.
BETENKELIG. Ekspertgruppen ønsket heller ikke å gå inn for Pedersens forslag om felles nasjonale rutiner for å rapportere vekt, livstegn og varighet på livstegn ved senaborter. Gruppen fremviser således intet ønske om et kritisk blikk på praksis for eventuelt å justere tidsgrensen for levedyktighet etter faktiske forhold. Dette passer dårlig med målet om kunnskaps- og forskningsbasert praksis.
Min største bekymring er at dagens praksis med svangerskapsavbrudd frem til termin ved tilstander som er «uforenlig med liv», opprettholdes. Tilstander som kvalifiserer for dette er, ifølge rapporten, akrani, anencephali samt «noen kromosomanomalier» og andre organskader.
FORTSETTER. Dagens praksis med aborter av fostre med trisomi 13 og 18 etter grensen for levedyktighet ser således ut til å fortsette, til tross for at dette er tilstander som, ifølge nyere medisinsk litteratur, ikke kan regnes som uforenlig med liv.
Ett års overlevelse er på 10-40 prosent, avhengig av behandlingsnivå i nyfødtperioden, og mange med diagnosen lever gode liv i flere år.
RETTSVERN. Er det opp til nemndenes medlemmer å avgjøre hvilke tilstander som er «uforenlig med liv» basert på subjektive vurderinger? Eller skal vi rette oss etter internasjonal og oppdatert faglitteratur? Er det ikke på tide å gi disse fostre det samme rettsvern som andre fostre?
Abortloven skal ta hensyn til både fosterets og kvinnens interesser. Det ser ut til at ekspertgruppen har glemt den ene parten.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2013