På tide å innføre et rehabiliteringsløft

Arild Furuseth, administrerende direktør ved Godthaab Helse og Rehabilitering
TIDEN SIDEN 1980-tallet har blitt de tapte tiårene for habilitering og rehabilitering i Norge. Den første nasjonale helseplanen fra 1988 ville gjøre rehabilitering til et satsingsområde, men et kvart århundre har gått uten at løftene er oppfylt.
I både 2006 og 2008 sa en enstemmig Helse- og omsorgskomité i Stortinget at «habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet i helsesektoren». Til tross for dette har rehabiliteringstilbudet til mennesker som lever med kronisk sykdom og funksjonshemning, blitt svekket.
NEGLISJERT. Tross flere stortingsmeldinger, lovproposisjoner og vedtak i Stortinget, har rehabiliteringsfeltet blitt utsatt for neglisjering både hos de statlige fagmyndigheter og i kommunene. Riksrevisjonen fastslo i sin rapport fra mars 2012 at rehabiliteringstilbudet har blitt svekket hvert år siden 2006, at ventetidene har økt - og at rehabiliteringskapasitet til både helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene har blitt redusert.
Å forbedre og bevare menneskers funksjonsnivå, det funksjonsfremmende arbeidet, står svakere enn på lenge - i en tid hvor det burde ha hatt høyeste prioritet.
UTESTENGES. I mediene har rehabiliteringsfeltet havnet imellom «blålys-sakene»- i akuttmedisinen og de mange skandalene i eldreomsorgen. En konsekvens er at feltet ikke har fått den oppmerksomheten det burde ha hatt.
Mange forstår heller ikke hva rehabilitering er. En enkel forklaring kan være at rehabilitering er det som ofte burde følge etter en operasjon eller en sykdom som har medført redusert funksjonsevne. I dag er det ikke slik: Et redusert rehabiliteringstilbud fører til at mange forblir utestengt fra arbeidslivet og at mange eldre blir sykehjemspasienter tidligere enn nødvendig.
UAKSEBTABELT. Cirka én million, en femdel av befolkningen, lever med kronisk sykdom og funksjonshemming. Mangel på habilitering og rehabilitering forspiller og ødelegger deres livsmuligheter. Å bli satt i stand til å nå - og bevare - sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og sosiale funksjonsnivå, er en menneskerett.
At Norge ikke oppfyller sine forpliktelser i tråd med FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonshemning, er uakseptabelt.
MÅ I FRONT. På samme måte som kulturlivet har fått sitt løft gjennom Kulturløftet, ber vi om at partiene beslutter å gjennomføre Rehabiliteringsløftet. Politiske myndigheter kan ikke lenger la funksjonshemmedes og eldres tålmodighet få utsette en lovt satsing på rehabilitering.
Målet må være å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. Partienes visjon må bli at Norge skal bli en ledende nasjon i å sikre alle menneskers deltakelse i dagligliv, arbeidsliv og samfunnsliv.
MEDFORFATTERE: Odd Einar Dørum, Ola D Gløtvold, Jan Grund, Asmund Kristoffersen, Inge Lønning (f. 1938-død 25.03.2013), Are Næss, Per Arne Olsen, Magnar Sortåsløkken, Harry Martin Svabø
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2013