Forskning som kvalitetsindikator

Toril Hernes, professor innen medisinsk teknologi ved NTNU og forskningssjef i SINTEF
DET ER I motbakke det går oppover, skrev Country Manager Henrik Krook i Novartis nylig i et blogginnlegg. Han peker på at den langvarige negative trenden for kliniske studier i Norge er i ferd med å snu. Takk og lov for det. Vi vet jo at gjennom forskning øker kompetansen i norsk helsesektor, og med kompetanse øker også kvaliteten i tjenestene vi kan tilby våre pasienter.
Krook peker helt riktig på at pasienter tilbys ulik behandling avhengig av hvor de blir behandlet. Dette har sammenheng med kompetansen ved de ulike sykehusene - ikke minst basert på muligheten for deltakelse i kliniske studier.
FORSKNING GIR BEDRE BEHANDLING. Nylig publiserte miljøet i Trondheim en artikkel i JAMA, omtalt i Dagens Medisin (30.10.2012). Artikkelen sammenlignet ulike behandlingsstrategier av hjernesvulster: Gjennom langsiktig forskningsinnsats har man utviklet ny medisinsk teknologi som har gjort det mulig å følge operasjonsforløpet ved hjelp av ultralyd. Teknologien har gjort det mulig å fjerne større deler av svulsten uten økt risiko for komplikasjoner, men med økt levetid for pasientene.
Studien vil sette standard for fremtidig pasientbehandling av denne typen kreft. Nå kan ny kunnskap og kompetanse blant helsepersonell komme pasienter i hele Norge og i verden til gode.
LANGSIKTIG SATSING. I dette eksempelet er kunnskapen basert på langsiktig forskningsinnsats, der resultatene målt i «harde parametere», som levetid hos pasienter, kommer mer enn femten år etter at den medisinsk teknologiske forskningen innen ultralydveiledet behandling ble initiert av Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD).
I dag kan kunnskapen beviselig gi bedre kvalitet i pasientbehandlingen. Hvis Norge skal tilby den beste behandlingen til sine innbyggere, må vi legge til rette for kompetanseutvikling blant helsepersonell gjennom pasientnær forskning, noe som også poengteres i den nye Stortingsmelding nr. 18: «Lange Linjer - kunnskap gir muligheter». Dette må skje over tid.
MEDISINSK TEKNOLOGI OG IKT. Like viktig som kliniske studier på legemidler, er økt forsknings- og innovasjonsinnsats innen medisinsk teknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Teknologi har etter hvert blitt dagligdags i norsk helsesektor, men hvorfor har man ikke kommet lengre i bruk av nye løsninger? Banktjenesten hadde en enorm effektivitetsgevinst ved introduksjon av nettbank - en tjeneste som elegant overlot til deg og meg å utføre oppgaver som før ble utført av bankens ansatte.
Det bør være mulig å legge til rette for lignende effektiviseringsinnovasjoner også innenfor helsesektoren, jamfør «Den praktiserende pasient» (InFuture). 
OPPDATERT - ELLER UTDATERT. Mange av de teknologiske mulighetene er allerede til stede. Vi må bare evne å benytte oss av dem, utvikle og tilpasse dem. Hjelp til selvhjelp vil være avgjørende når eldrebølgen for alvor slår inn over oss. «Kompetente» pasienter blir det flere og flere av. En stor del av helsetjenestene kan likevel ikke utføres direkte av deg eller meg, og vi må stole på at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse og at teknologien benyttes på optimal måte - slik at vi etter behandling evner å ta vare på oss selv.
Vi vet at feil bruk av elektromedisinsk utstyr kan medføre feilbehandlig og store kostnader. Økt forskningsinnsats innen medisinsk teknologi og IKT kan bidra til økt kompetanse og oppdatert kunnskap blant helsepersonell om hvordan teknologien virker, samt at løsningene som utvikles er lettere å benytte og dekker brukerens faktiske behov.
IMPORT AV KUNNSKAP. Samtidig vet vi at det meste av teknologien som benyttes i norsk helsesektor, er utviklet internasjonalt. Det finnes et enormt kunnskapsgrunnlag internasjonalt som kan bidra til bedre pasientbehandling her hjemme hvis vi evner å omsette den til praksis. Forskning gjør at man kan tilegne seg viktig informasjon fra vitenskapelige artikler, importere kunnskap fra internasjonale samarbeidspartnere - og forstå effekten av teknologi, metoder og legemidler som er utprøvd internasjonalt eller som tilbys av industri.
Dette vil gi et viktig kunnskaps- og beslutningsgrunnlag i Norge når det skal avgjøres om et medikament, prosedyre eller teknologi skal kunne tilbys til våre pasienter, jamfør statsråd Jonas Gahr Støres nylig igangsatte forskningsstudie for utprøving av en ny medisin mot føflekkreft.
SMARTERE SAMMEN. Men ikke alt finnes av løsninger utenfor Norge, og mange udekkede behov krever nytenking både nasjonalt og internasjonalt. Selv om Norge er et lite land, sett i den globale sammenhengen, har vi gode eksempler på unike kunnskapsmiljøer som frembringer innovasjoner som gjør helsesektoren bedre.
Nylig signerte Forskningsrådet, Innovasjon Norge, KS, InnoMed, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene, en samarbeidsavtale for å fremme innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Dette viser vilje til samarbeid, behov og ambisjoner innen dette området.
I tillegg er vi spent på om Jonas Gahr Støres Topplederforum for HelseOmsorg21 vil bidra til en mer helhetlig tenkning rundt forskning og innovasjon som et virkemiddel for å bedre kvaliteten og kompetansen innenfor sektoren.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2013