Det viktige valget

Hva innebærer egentlig fritt behandlingsvalg? Vil flere pasienter få behandling? Vil køene forsvinne? Vil de sykeste bli behandlet, eller er dette et virkemiddel som vil gi ressurssterke med mindre alvorlig sykdom en raskere tilgang på helsehjelp?
DAGENS MEDISIN har bedt noen av Norges fremste helseøkonomer om å vurdere faglige konsekvenser av fritt behandlingsvalg. Målet har vært å tilføre den politiske debatten forskningsbasert kunnskap.
Tre professorer fra ulike universitet, med utkikkspunkt fra ulike deler av landet - Tromsø, Trondheim og Oslo - har skrevet hver sin kronikk. I tillegg ønsket vi å høre en stemme utenfor universitetsmiljøene. Legeforeningens forskningsinstitutt (LEFO) fikk samme oppdrag: Hvilke konsekvenser er det rimelig å anta at fritt behandlingsvalg vil få for norsk helsetjeneste?
En oversikt over analysene deres finner du her.
HELSEMINISTER Jonas Gahr Støre er åpenbart tilfreds med at Høyre har lansert forslaget om fritt behandlingsvalg. Først det første har Ap fått en sak man har kunnet bruke for å flytte fokus bort fra egen helsepolitikk, og indirekte også de feil og mangler i helsetjenesten som enhver sittende helsestatsråd alltid må stå til ansvar for.
Dernest har partiet benyttet anledningen til å argumentere for at forslaget er usosialt; at det vil føre til økt sosial ulikhet i helse.
HØYRE har klatret på meningsmålingene ved å flytte seg mot sentrum av norsk politikk. Ap ønsker å bruke saken til å trekke Høyre ut på høyre fløy. Likevel balanserer Støre på en knivsegg. Høyres forslag tar utgangspunkt i mye av det samme helsepolitiske tankegodset som Ap står for. Man er enige om fritt sykehusvalg, tidsfrister for behandling, og målet om at køene skal ned.
Dessuten har Høyre et godt kort på hånden, nemlig pasienter som venter urimelig lenge på diagnostisering og behandling. Mange av dem har også solid økonomi - og en mulighet til å velge private løsninger.
MISTER Ap grepet om den privilegerte middelklassen, kan det få betydning for oppslutningen om den offentlig-finansierte helsetjenesten, og i ytterste konsekvens den norske samfunnsmodellen.
Derfor har spørsmålet om fritt behandlingsvalg også en sektorovergripende, ideologisk dimensjon utover stortingsvalget 2013.
Kommentar, Dagens Medisin 08/2013