Utfordret sykehusledernes tankesett

ØKERN, OSLO: Svenske Magnus Lord, en av Europas mest brukte spesialister innen moderne sykehusutvikling, var hyret inn av Oslo universitetssykehus (OUS) for å utfordre ledere fra alle nivåer i sykehuset til å tenke nytt. Men først startet han å spørre om deltakerne visste hva slags prinsipp sykehusene er organisert etter.

Han ga selv svaret:

– Systemet kommer fra amerikansk bilindustri fra rundt 1910 og 1920, og baserer seg på masseproduksjon og stordrift. Dette systemet har sykehusene vært organisert etter i seksti år, uttalte Lord som ikke bare er lege, men også sivilingeniør og siviløkonom.

Til Dagens Medisin sier Lord at han tar utgangspunkt i moderne ledelse, blant annet de overordnede prinsippene til japanske Toyota. I motsetning til amerikansk bilindustri har japanerne satt mennesket i sentrum gjennom arbeidsflyt og et selvforbedrende system.

Aldri tilpasset sykehusene
Lord ga en rekke eksempler på hvordan organiseringen slår ut i praktiske problemer, og ga dette systemet skylden for de mange problemene i dagens sykehus.

– Dette systemet har aldri vært tilpasset vår virksomhet, fastslo han og utfordret deltakerne på hva som kan gjøres bedre – fra ventetider til plassering og organisering av servicetjenester som vaskeri og røntgen.

– Alle gjør sitt beste, men de gjør det innenfor et gammelt stordriftssystem, påpekte han.

Lord trakk frem sentraliserte, eksterne vaskeri som tar mer hensyn til skittentøyet enn til hva slags problemer dette fører til for sykehus og ansatte.

Medarbeiderne vet best hvor skoen trykker
Lord understreket at kvalitetsarbeid må gjøres av medarbeiderne, som kjenner hvor skoen trykker og som er best egnet til å endre situasjonen.

De er de som må sette målene, men hva skjer:

– Kvalitetsarbeid gjøres i dag av andre enn medarbeiderne, sa han og trakk frem kvalitetsrådgivere og ledere, som regel en håndfull mennesker.

Magnus Lord trakk frem fire aspekter som kan si hvor bra en virksomhet er: Arbeidsmiljø, kvalitet, leveransetid og effektivitet.

– Uansett hva man gjør, dette gjelder.

Han understreket at sjefens jobb er å forbedre virksomheten, altså de fire punktene.

Trakk frem to suksessfaktorer
Magnus Lord lanserte et nytt kvalitetsbegrep, prøve å oppnå at ting blir slik man har tenkt seg. I mange bransjer skjer fem feil per million, men ikke i sykehus, der man i mange tilfeller kan gange dette med tusen.

Lord trakk frem to prinsipper fra den amerikanske Steven Spear fra Harward Universtity, som har funnet ut at det i alle bransjer alltid er noen virksomheter som er bedre enn andre. Dette gjelder også sykehus.

– Så hva gjør de? De arbeider hele tiden med å forbedre pasientforløpet og de har et annet syn på problemer enn andre.

For å få til et bedre pasientforløp, foreslo Lord å senke pasientbelegget for å fjerne køene. Han trakk frem prinsippet «Just in time», altså at røntgen og andre tiltak skal skje til rett tid, ikke fra røntgenssjefens synsvinkel, men fra pasientens.

Det kan være at en ny MR maskin kan koste ti millioner, men ser man stort på det, kan dette medføre en innsparing på tretti millioner for hele virksomheten – som ellers bruker mye tid på å besvare henvendelser om hvorfor pasienten ikke har fått et tilbud.

Problemorienterte ledere
Sykehusutvikleren viste til studier som viser at en leder tar tak i et problem hvert syvende minutt.

– Det blir åtte ganger i timen. Hele hennes jobb er brannslukning. I stedet bør hun arbeide for å unngå at problemer og forstyrrelser ikke skjer.

Han oppfordret lederne om å spørre seg om hva problemet skyldes og hvordan man kan unngå at det oppstår i fremtiden.

– Sjefene bør støtte medarbeiderne i et slikt forbedringsarbeid, sa han og mente at dette var et selvforbedrende system.

Han stilte seg kritisk til forbedringsprosjekter.

– Forbedringsarbeid må være en del av arbeidet og bør foregå hver dag, men dette må forankres hos ledelsen, høyest mulig opp. Dette er opp til dere, utfordret han blant annet under seminaret som avsluttes i ettermiddag.

Blant de 180 deltakerne var (f.v.) seksjonsleder, overlege Erik Løkkevik ved Avdeling for kreftbehandling, seksjonsleder og professor i palliativ medisin Nina Aass ved samme avdeling og forskningsleder Per Morten Sandset ved Avdeling for blodsykdommer. Alle foto: Vidar Sandset

EKSEMPLIFISERTE: Den svenske couchen og legen Magnus Lord er opptatt av menneskene og ikke budsjettene – et budskap han forsøkte å prente inn i deltakerne gjennom en spørrende metode med en rekke eksempler fra sykehuspraksis. Foto: Vidar Sandnes