Rådet trenger mer info

På mandagens møte i Nasjonalt råd for prioritering ble det gitt en gjennomgang av bakgrunnen for at Helsedirektoratet i sin veileder i økonomisk evaluering av helsetiltak (2012) anbefaler QALYs (kvalitetsjusterte leveår) som mål for helseeffekt.
Bruken av QALY er ett av områdene Prioriteringsrådet har ønsket å se på i den pågående debatten om en mulig grenseverdi for kostbar behandling.
Kompleks
Divisjonsdirektør Olav Slåttebrekk i Helsedirektoratets Divisjon helseøkonomi og finansiering orienterte sammen med kollega Kjartan Sælensminde, seniorrådgiver i Avdeling finansiering og DRG, om blant annet avveiingene ved beslutningen om QALY som anbefaling og prosessen i arbeidet.
Dette mente Rådet ikke var tilstrekkelig til at de kunne diskutere temaet nærmere. Også med svært knapp tid til rådighet før møteslutt, ble det konkludert med med at temaet er så kompleks at det trengs mer informasjon før Rådet kan gå videre i diskusjonen.
Spørsmålene om hva QALY egentlig står for, hva som er innvendingene ved bruken, fordeler og ulemper og bruken i andre land, var blant spørsmålene fra Rådets medlemmer.
QALY ikke perfekt
Slåttebrekk, som orienterte om hvorfor direktoratet hadde landet på QALY som mål på helseeffekt, måtte likevel vedgå at QALY ikke er et perfekt parameter.
– Vi erkjenner at qaly er metodisk vanskelig og at prioritering mellom ulike helsetiltak er noe langt mer enn å sammenligne og måle qalys, sa han.
Sælensminde viste til at en del ting kan forbedres med metodikken og at de som jobbet med direktoratets veileder heller ikke var samstemte.
– Prosessen har ikke vært enkelt, har også vært uenighet blant dem som har jobbet med dette. Og vi er usikre hvordan dette håndteres i praksis. Dette er en pragmatisk anbefaling, QALY er ikke perfekt.
Også vunne leveår
Både Sælensminde og Slåttebrekk la vekt på at QALY alene heller ikke er godt nok. For tiltak som påvirker forventet levetid, bør i tillegg til qalys også antall vunne leveår vurderes.
–Meningen er at begge deler skal rapporteres, ikke at en av dem skal velges, understrekte Sælensminde.
Slåttebrekk kommenterte at en samfunnsøkonomisk analyse ikke bare består av en helse- og velferdsgevinst, som vunne leveår og QALY, men også om helsetjenestens kostnader og produksjonsendringer (sykefravær og uførhet).
Flere mål
QALY dreier seg om analyser på gruppenivå.
– Dette er et generelt instrument for måling av livskvalitet, og er ikke sykdomsspesifikt. Men det er ikke noe i veien for at det kan brukes andre instrumenter i tillegg for å få bredere beslutningsgrunnlag. Vi anbefaler ikke å ta alvorlighetsgrad inn i analyse ved QALY, men at det eventuelt gjøres egne analyser på dette, sa Sælensminde.
Det er flere måter (generiske instrumenter) å måle helserelatert livskvalitet på. Ett av dem er EQ-5D, som måler fem graderinger ved fem dimensjoner: gange/mobilitet, personlig stell, vanlige gjøremål, smerter og angst/depresjon. I helsedirektoratets veileder anbefales ikke bare ett instrument.
Et sentralt instrument
Rådets leder, helsedirektør Bjørn Guldvog, avsluttet møtet og saken med at QALY nok er det beste vi har så langt.
– Vi tror QALY er et sentralt instrument, og har i dag ikke så mye som er bedre, sa Guldvog.