– Prioriteringsutvalget vil legge tydeligere føringer

Under møtet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten15. april vil medlemmene bli orientert om Helsedirektoratets nye veileder for helseøkonomisk evaluering.

Der anbefaler direktoratet å bruke kvalitetsjusterte leveår (QALY) som en metode under prioriteringen av ulike behandlingsmetoder.

I forrige møte drøftet rådet denne saken, men fastsatte ingen grenseverdi.

Har skapt stor diskusjon
Spørsmålet om å innføre en grenseverdi for hva det offentlige er villig til å betale for effekt av tiltak i helsetjenesten, har skapt stor diskusjon det siste året. Dette en sak som prioriteringsrådet vil drøfte gjennom flere møter i 2013, også det nye rådet, som helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre har signalisert vil bli opprettet.

Dagens møte vil blant annet også drøfte multisyke pasienter i primærhelsetjenesten, endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft og nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens.

Mandatet for det nye utvalget har ikke kommet ennå, men helsedirektør Bjørn Guldvog har likevel tanker om hva dette Prioriteringsutvalget skal jobbe med.

– Etter hvert som det stadig kommer nye behandlingsmuligheter med høy kostnad, kan det bli nødvendig å legge nye prinsipper til grunn når man skal vurdere behandlingene, sier Guldvog.

«I rimelig forhold til effekt»
Hittil har man lagt retningslinjene fra Lønning 1- og 2-utvalget til grunn for prioritering i helsevesenet.

– Grunnlaget for prioritering i helsetjenesten har vært lidelsens alvorlighet, nytte av behandlingen og kostnader i forhold til nytten. Dette vurderingsgrunnlaget har hatt stor tillit i helsetjenesten og fungert godt. Men nå har vi fått mange nye kostbare metoder – og vurderingene har blitt vanskeligere, sier Guldvog.

Lønning-utvalget sier at behandlingen man gir skal «stå i rimelig forhold til effekt». – Dette gir et stort rom for subjektiv tolkning. Hvordan skal man egentlig tolke det? Er det mulig å presisere det ytterligere? Dette vil det nye prioriteringsutvalget trolig se på, sier Guldvog.

Uformell praksis
Det har dannet seg en uformell praksis der behandlingsmetoder som koster mindre enn cirka 500.000 kroner per kvalitetsjusterte leveår (QALY), som oftest har blitt innført.

– Dette gjelder både for blåreseptordningen og for teknologi. Men denne tallfestingen finnes ikke i noen lov. Den har kun vært skjønnsmessig fastsatt, og jeg regner med at utvalget vil se på dette også, sier Guldvog.

Kan vurdere sum per leveår
– Kan resultatet bli en sum per kvalitetsjusterte leveår?

– Et alternativ ville være et tall per helsemål. Det er også mulig å finne nyanser som ikke er så direkte, men likevel gir mer føringer enn i dag. Vi trenger en tydeligere presisering for hvordan vi skal prioritere. Kostnadseffektivitet er et av flere beslutningsmål, et annet er alvorligheten av lidelsen og nytten av behandlingen, dette er også viktige kriterier, sier Guldvog.

Oppdatert artikkel fra Dagens Medisin 7/2013 i anledning dagens møte i Prioriteringsrådet.