Mest trombolyse i Helse Vest

Trombolyse ved hjerneslag på grunn av blodpropp er mer brukt i Helse Vest enn i de andre helseregionene.
Det viser tall fra Hjerte- og karregisterets basisdel for perioden 1. januar til 31. august 2012.
Helse Vest utførte en tredjedel av alle de 567 registrerte trombolysebehandlingene ved norske sykehus, mens RHF-et kun har 17 prosent av de akutte slagpasientene (alle typer akutt hjerneslag).
Helse Nord hadde færrest trombolysebehandlinger i forhold til antall akutte slagpasienter.
Overser kontraindikasjonene
Lars Thomassen, overlege og professor ved Haukeland, synes innføringen av trombolyse har gått overraskende tregt mange steder i landet.
- Det er fortsatt sykehus i Norge som har svært lav trombolyseaktivitet selv om de tar imot hjerneslagpasienter, sier han. 
Han mener kulturen på sykehuset er avgjørende for om trombolysebehandlingen blir gitt.
- Den enkelte lege må velge å gi trombolyse, og er man skeptiker, så finner man lett en grunn for å la være å behandle en pasient, sier han.
Ifølge Thomassen er det mye unødig bekymring for trombolyse.
- De formelle kontraindikasjonene er fra 90-tallet. I Helse Vest har vi så mye erfaring med behandlingen at vi ofte kan se bort fra dem, sier han.
Behandler også lette utfall
Nevrologene i Helse Vest har et tett faglig samarbeid, og behandler også pasienter som har lette utfall av hjerneinfarktet, eller der symptomene svinger noe fram og tilbake.
- Dersom en pasient kommer inn med symptomer, skal vi ha en svært god grunn for ikke å gi behandling, sier Thomassen.
- Kan det være at dere behandler for mange?
- Vi har behandlet mange pasienter som har vist seg ikke å ha hatt hjerneinfarkt - ingen av dem har lidd overlast eller fått blødning, sier han, og viser til NOR-STROKE-registeret.
Han påpeker at det er publisert mye om trombolytisk behandling siden de nasjonale retningslinjene ble skrevet i 2009.
- Vi ser fra NORSTROKE at det ikke er de med «milde hjerneinfarkt» som blør. Det er derfor all grunn til å tenke lenger enn de nasjonale retningslinjene, sier han.
Raskere gjennom
Thomassen mener også at mange sykehus må sørge for å få pasienten raskere gjennom akuttmottaket.
- Når vi får inn pasienten innen fristen på 4,5 timer, så gir vi trombolyse til 40-50 prosent. Trombolyse er den mest effektive behandlingen vi har, sier Thomassen.
Jan Norum, fagdirektør i Helse Nord, er klar over helseforetaket kommer dårlig ut når det gjelder trombolysebehandling.
- Vi har en del utfordringer. Det er lange avstander i Nord-Norge. I tillegg viser det seg at pasientene våre ikke varsler raskt nok, med tanke på avstandene burde de si ifra så snart de får mistanke om hjerneslag. Dette har vi gått ut i flere store aviser og varslet om, sier Norum.
Helse Nord har også hatt utfordringer med å få alle sykehusene til å rapportere inn data, dette kan ha påvirket tallene noe.

Professorer uenige om blødningsrisiko
Professorene Bent Indredavik og Lars Thomassen strides om blødningsrisikoen ved behandlingen.
Bent Indredavik, professor ved slagenheten på St. Olavs Hospital, forklarer at Helse Midt ikke gjør trombolyse på de mildeste slagene. Helse Midt utfører 12 prosent av trombolysebehandlingen i Norge, men har 14 prosent av slagpasientene.
- Lars Thomassen mener man også bør behandle pasienter med lette hjerneinfarkt?
- Vi vet ikke om det er nyttig med trombolyse ved milde hjerneinfarkter. Det kan godt hende, men det trengs mer forskning for å avklare dette. Vi vet at man påfører 4-7 prosent av trombolysepasientene en hjerneblødning, og det ville vært ille for pasienten om han fikk skader av en behandling retningslinjene ikke anbefaler. 
Uenige om blødningsrisiko
Lars Thomassen mener Indredavik overdriver faren.
- Han refererer til gamle data. I NORSTROKE har vi data på 3000 pasienter fra Haukeland Sykehusområde. 17 prosent av alle hjerneinfarktpasientene har fått trombolyse, blødningsraten er på 2,6 prosent. I den siste trombolysestudien ECASS III fra 2008 var andelen symptomgivende blødninger 2,4 prosent, sier Thomassen.
Indredavik holder fast på at blødningsrisikoen er mellom 4 og 7 prosent.
- Riksstroke 2011, det nasjonale kvalitetsregisteret i Sverige, viser at 4 prosent av pasienter under 80 år har symptomgivende blødning og 7,2 prosent av de over 80 år. IST 3 studien, Lancet 2012, viser at 7 prosent har fatal og non-fatal symptomatisk blødning innen sju dager, sier han.
Dokumentert nytte
Det siste året har ca 14 prosent av alle hjerneinfarktpasienter fått trombolyse ved St. Olav.
- Vi jobber systematisk for at flere pasienter med dokumentert nytte av behandlingen skal få trombolyse, sier Indredavik.
Helse Midt begynte i fjor sommer å behandle pasienter over 80 år, basert på forskning som RHF-et medvirket i, og som ble publisert i Lancet i 2012.
- Forskjellen mellom RHF-ene kan ha blitt mindre etter dette, i første halvår 2012 var det nesten bare Helse Vest som behandlet de eldre pasientene, sier han.
Man vil få bedre svar på hva forskjellene i trombolysefrekvens skyldes i løpet av 2013.
- Da vil alle sykehus bli innlemmet i Norsk Hjerneslagregister og vi vil få vite hva som kjennetegner trombolysepasientene og hvordan det går med dem etterpå, sier Indredavik.
Dagens Medisin 07/2013