– Behandler pseudo-kreft

– Man må ha en realistisk oppfatning av utviklingen i krefthyppighet. Mye skyldes overdiagnostikk. Her bidrar både screeningprogrammer og utviklingen av nye bildediagnostiske metoder, som utføres på løse indikasjoner. Store deler av befolkningen i vårt land får utført dette helt ukritisk, hevder Eivind Meland, som er fastlege, spesialist i allmennmedisin og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Det oppdages svulstvev som sannsynligvis aldri ville ha hatt betydning for det enkelte mennesket, og på den måten skjer det en sterk grad av overdiagnostikk nå man oppdager tilfeldige svulster, sier Meland.

Han konstaterer at dette er et avgjort problem, spesielt tilknyttet mammografiscreening og i forbindelse med villscreening for prostatakreft.

«Snart må en bjelle ringe»
Det er ikke noe program for screening av prostatakreft her til lands, men i stor grad brukes prøvetakingen på ganske så sviktende grunnlag, mener Meland.

– Det må etter hvert ringe en bjelle også for politikerne. Utviklingen er åpenbart til skade for helsen. Ikke bare er dette unødvendige penger til helsestell som kunne ha vært brukt mer fornuftig, men folk blir også sykere av det. Bare beskjeden om at det kan være noe galt med prøven, er i seg selv en stor belastning, sier han.

Meland sier helsemyndighetene må informere folk om risikoen ved å oppdage falsk kreft ved bruk av metoder som screening og bildediagnostikk, og at pasientene blir ført bak lyset når de ikke opplyses om dette.

Må få velge selv
– Norsk helselovgiving sier det skal være informert samtykke. I dette ligger det også at folk må få informasjon om farene ved dette slik at de selv kan velge om de vil møte opp til screening eller ikke, sier han.

– Den enkelte pasient vil aldri få vite at han eller hun har blitt behandlet for såkalt falsk kreft. Dette kan man bare finne ut av gjennom analyser av et stort epidemiologisk materiale. Den enkelte går altså rundt i god tro om at han eller hun er reddet fra en alvorlig sykdom.

I en kronikk i Dagens Medisin 7/2013 skriver Meland og medforfatter Hans Johan Breidablik, fagsjef i Helse Førde, at de mener det skapes et falskt bilde av økende fare – og samtidig urealistiske illusjoner om behandlingssuksess, noe som igjen øker presset for å prioritere tidlig oppsporing og behandling.

Vil ha realistisk bilde
De krever nå at helsemyndighetene presenterer et mer realistisk bilde av kreftsykdommenes innvirkning på folkehelsen.
– Det virker selvforsterkende i det som går under betegnelsen «popularitetsparadokset»: Jo flere som har blitt «vellykket behandlet» for falsk kreft, desto større blir etterspørselen etter unødvendige undersøkelser og screeningprogrammer, skriver de.

Tall for falsk kreft, eller såkalt «pseudokreft», viser ifølge Meland at to av tre som blir behandlet for prostatakreft, aldri vil få en biologisk aktiv kreft.
– Når det gjelder brystkreft, er det som kjent en del uenighet om tallene. Men dette må en snart ta inn over seg.

Meland og Breidablik presenterer tall som viser at utviklingen i dødelighet i Norge er bratt fallende, samlet sett, men ikke for kreft.

God informasjon
Divisjonsdirektør Cecilie Daae i Helsedirektoratet viser til at det for den enkelte pasient, ved all diagnostikk og behandling, vil være en viss fare for at skaden blir større enn nytten.

– Dette må ikke føre at vi blir handlingslammet, men krever at vi foretar grundige individuelle vurderinger og tar beslutninger i samråd med pasienten. Helsemyndighetene er opptatt av å gi objektiv og korrekt informasjon, men det er ikke tvil om at vi kan, og bør bli flinkere til, å gi god informasjon slik at den enkelte får et bedre grunnlag for å vurdere om han eller hun vil motta et tilbud om screening eller ikke, sier Daae.

– Når det er sagt, synes jeg Meland og Breidablikk i sin kronikk går for langt over i den andre grøften. Det må være lov for helsemyndighetene å peke på at sjansen for å leve fem år etter en kreftdiagnose, har bedret seg dramatisk de siste årene, sier Daae.