Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vil løfte frem medisinsk kunnskap

– Vi har vært for beskjedne i vår vurdering av den medisinske kunnskapen som utvikles ved universitetssykehusene, i forskningsmiljøer og blant gründere. Vi kan sette oss større mål og ha djervere ambisjoner, erkjenner helsestatsråden.

Annons:
KATALYSATOR: – Vi kan være en katalysator som bidrar til å definere mål og prioriteringer. Dette må vi ta ansvar for sammen, og det er grunnen til at vi inviterte med oss topplederne i dette arbeidet, sier Jonas Gahr Støre. Foto: Kjell Arne Bakke

Statsråd Jonas Gahr Støre sier at dette er én av årsakene til hvorfor han nå trekker næringslivet tettere med seg i helsesektoren – når han skal utvikle en ny kunnskapsstrategi for helse og omsorg.

Opptatt av synergieffekter
Dagens Medisin møtte helse- og omsorgsminister statsråden under topplederforumet mandag. Han inviterte da ledere innen næringsliv, akademia, organisasjoner og helsesektoren til å komme med innspill til en strategi for helse- og omsorgsforskning og innovasjon for det 21. århundret, kalt HelseOmsorg21.

– Vi har blant annet vært for beskjedne i vår vurdering av den medisinske kunnskapen som utvikles ved universitetssykehusene, og til å bidra til at det utvikles synergier mellom forskningen innen helsesektoren, akademia og et spennende næringsliv under utvikling. Det er på tide å trekke inn og lytte til næringslivet, sier helsestatsråden til Dagens Medisin.

Ønsker mer samvirke med innovasjonsmiljøene
Helse- og omsorgsministeren viser til all forskningen som har sitt utspring ved universitetssykehusene og i akademia, som han i enda sterkere grad ønsker skal samvirke med lokale innovasjonsmiljøer og gründervirksomhet.

Han trekker frem samarbeidet og de tette båndene mellom universitetssykehusene og innovasjons- og gründermiljøene i for eksempel Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo som eksempler på den utviklingen han ønsker å stimulere til.

– Jeg tror vi vil se en enda tydeligere profil, også i fysisk samlokalisering, mellom universiteter og sykehus som vil gi begrepet universitetssykehus en enda mer spennende mening.

Støre erkjenner at dette utviklingsarbeidet i skjæringspunktet mellom forskning og innovasjon har fått for lite oppmerksomhet fra helsemyndighetene, men dette åpner han nå for at det kan bli en endring på. Det er også årsaken til at departementet i topplederforumet inviterte representanter for legemiddelindustrien, leverandører av medisinsk-teknisk utstyr og IT-løsninger, Oslo MedTech, gründere og representanter for private sykehus.

Trekker frem Oslo Cancer Cluster
– For eksempel har alt mediefokuset på omstillingen ved Oslo universitetssykehus nesten fortrengt den offentlige oppmerksomheten om sykehusets betydelige produksjon av, og høye nivå på sin, forskning, poengterer Støre.

– Hva betyr det bioteknologiske innovasjonsarbeidet som har sitt utspring innen Oslo Cancer Cluster, etter ditt syn?

– Det peker seg ut, både teknologisk og når det gjelder gjennombrudd knyttet til utvikling av nye produkter. Arbeidet her viser at det er viktig at vi har gode vilkår for slik knoppskyting i Norge.

Ved å samle samme type aktører i sitt strategiarbeid som man gjør i for eksempel denne kreftklyngen, håper Støre å stimulere til synergieffekter mellom helsetjeneste, akademia og næringsliv.

– Pasientene skal nyte godt av arbeidet
Støre understreker betydningen av å satse på kunnskap innen helse- og omsorgstjenesten, noe han tror kommer til å bli enda viktigere i fremtiden. Hans tilnærming til dette arbeidet er at pasientene møtes i snittet mellom omsorg og kunnskap.

– Vi må utvikle kvaliteten i omsorgen og kvalitet og nivå på kunnskapen, det vil være bra for pasienten.

Han legger vekt på at departementet ikke har alle svarene innen dette området. Det er grunnen til at man har tatt i bruk en velkjent oppskrift fra et tilsvarende utviklingsarbeid innen blant annet energisektoren, der Norges Forskningsråd også var sekretariat for utarbeidelse av strategien. Det er oppskriften også for HelseOmsorg21.

– Vi kan være en katalysator som bidrar til å definere mål og prioriteringer. Dette må vi ta ansvar for sammen, og det er grunnen til at vi inviterte med oss topplederne i dette arbeidet. De foreslåtte tiltakene forventer vi om vel et år, sier han.

– Legeforeningen, LO og Fysioterapeutforbundet deltar i arbeidet. Hvorfor er ikke en toneangivende organisasjon som Sykepleierforbundet med?

– Forumet ble satt sammen for å gi god bredde blant deltakerne, jeg tror det er godt representativt for brukerne og de mange aktørene på feltet selv om det nok ikke er mulig å gjøre det til et forum for alle interesserte. Sykepleierforbundet vil imidlertid også bli invitert til å delta i forumet, svarer statsråden.

– Hva har vært kriteriene for å velge deltakere til forumet?

– Husk at dette ikke er et formelt organ som skal fatte vedtak. Det viktige er at de ulike sektorene har tydelige stemmer til å forme diskusjonene, det tror jeg er bra reflektert nå, og så får vi være åpne for å ta med innspill underveis, sier Støre.

Opptatt av pasientmottaket
Arbeidet med den nye kunnskapsstrategien og det nye forumet for forskning og innovasjon er en del av Støres ti grep som skal gi bedre sykehus. Støre forteller at han er spesielt opptatt av hvordan pasientene tas i mot av helsetjenesten, enten det gjelder på legevakt eller i akuttmottak.

Dette var en problemstilling som fikk stor oppmerksomhet i forrige uke, blant annet i Dagens Medisin. Gjennom et leserinnlegg tok Norsk selskap for akuttmedisin til orde for å øke kvaliteten i akuttmottakene, blant annet ved å innføre et eget kompetanseområde for leger i mottaksmedisin, etter hvert også en egen spesialitet.

I et svarinnlegg opplyste Støre at han vil gå gjennom dagens legespesialiststruktur for å sikre at det utdannes leger med nødvendig kompetanse i akuttmottakene. Han sa at dette i stor grad er spørsmål om god ledelse ved sykehusene, og han sa seg ikke fornøyd med dagens situasjon ved flere av akuttmottakene. Støre skrev at han ønsker samspill med helseforvaltning og fagmiljøer.

Sammensatt problematikk i akuttmottakene
Nå sier han til Dagens Medisin:

– Man løser ikke utfordringene i akuttmottakene bare gjennom endringer i spesialitetsstrukturen. Å bedre forholdene i norske akuttmottak handler like mye om samspillet mellom logistikk, organisering, ledelse, kompetanse og økonomi.

– Vi forstår at Helsedirektoratets representanter i det pågående arbeidet med spesialitetsstrukturen er positivt innstilt til et eget kompetanseområde. Hva er din kommentar til det?

– Helsedirektoratet gjør en helhetlig vurdering av dette. Vi får avvente den endelige rapporten fra direktoratet, svarer Jonas Gahr Støre.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

AVGÅTT UNN-DIREKTØR FORTSETTER MED MILLIONLØNN

Krever nye regler for sykehusledernes arbeidsavtaler6

Organisering av hjerneslagbehandlingen

– Dette er medisinsk helt vilt3

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!