Ja vel, statsråd!

Knut Fredrik Thorne, pasient- og brukerombud i Akershus
MED BJØRN GULDVOGS noe forsiktige, dog oppløftende tanker om å styrke kompetansen og stille kompetansekrav i norske akuttmottak, møtte jeg som tilhører i Stortingets spørretime onsdag.
At jeg forlot Stortinget nedslått og skuffet er ingen overdrivelse. Skuffet på vegne av pasientene og deres sikkerhet, men også full av undring over helsestatsrådens svar til de folkevalgte. Mindre har dessverre ikke skuffelsen blitt etter å ha hørt og sett Jonas Gahr Støres opptreden i mediene.
UVITENHET. Her står et samlet akuttmedisinsk miljø i Norge frem – og påpeker med tyngde svakheter ved dagens system: Svakheter som medfører død for pasienter som ikke burde ha dødd. Andre får dårligere utfall på grunn av forsinket diagnostisering og for sent iverksatte tiltak.
Helsetilsynets rapporter er entydige, og det samme er saker og tilbakemeldinger som jeg og andre pasientombud får.
Men vår helseminister gikk på talerstolen og avslørte en uvitenhet om forholdene ved norske akuttmottak som gjorde meg skremt.
BEKYMRINGSFULLT. Med rette skryter Støre av at deler av akuttkjeden i Norge er bra. Han fokuserer på de traumatiserte pasientene, eller pasienter med akutte tilstander som går inn i standardiserte pasientforløp – som hoftebrudd, hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertestans. Vel og bra, og jeg er ikke uenig i det. På enkelte områder er vi svært gode, og for disse pasientene går det med noen unntak stort sett bra.
Men, herr statsråd, disse pasientene utgjør bare en liten del av alle pasientene som ankommer norske akuttmottak. Og det er disse pasientene og deres sikkerhet som bekymrer Helsetilsynet, et samlet akuttmedisinsk miljø i Norge, og meg og andre pasientombud.
NEDSLÅENDE. Det er nå engang slik at de aller fleste som kommer til et akuttmottak, ankommer med uklare og komplekse symptombilder. Disse pasientene, og deres sikkerhet, bekymrer flere enn undertegnede. Det de trenger, er en lege med erfaring innen akutt- og mottaksmedisin. Altså en lege som jevnlig over tid håndterer uavklarte pasienter; vurderer, bestemmer hastegrad, sorterer, starter akuttbehandling – og innhenter adekvat spesialistkompetanse når det er nødvendig.
For disse pasientene er det ikke nok med en uerfaren turnuslege med en telefon i baklomma og nummer til en bakvakt som i verste fall befinner seg på operasjonsstua og ikke er tilgjengelig før om to–tre timer. Myndighetene i Sverige har, i likhet med de fleste andre land vi bør sammenligne oss med, forstått dette for lenge siden.
DÅRLIG GJORT. Turnuslegene er i et kvalifiseringsløp for å bli ferdige leger. De skal få veiledning, rettledning, trening og opplæring. Dette må de få av en som er til stede, som kan faget, og ikke av en bakvakt som kanskje er tilgjengelig på telefon.
Det er etter mitt syn dårlig gjort overfor turnuslegene at de pålegges oppgaver de umulig har forutsetninger for å takle, og dessverre alt for ofte uten betryggende kompetanse tilgjengelig. Det er tungt å miste en pasient uansett skyld eller ikke.
Når Støre videre, nærmest på en hånlig måte, fremsatte at vi i Norge ikke kan forvente å ha overleger til stede 24/7 på alle landets akuttmottak, begynte jeg virkelig å lure. Det er da ingen så vidt meg bekjent som har krevd dette. Var dette et forsøk på å avspore debatten, eller et utslag av ren og skjær uvitenhet?
RISIKOSPORT. Det «alle» er enige om, er at kompetansen til dem i front må bli bedre – og at turnuskandidater alene i front er risikosport. Det er dette du må gjøre noe med, herr statsråd. Ahus og noen andre akuttmottak har forstått dette, og gjort noe med det.
Det er trist for pasientene andre steder i landet at vi har en helseminister som åpenbart ikke forstår problemet.
Så håper jeg du forstår, for pasientens skyld, at vi på sikt må jobbe for at akuttmedisin blir egen spesialitet i Norge. Det tar noen år å komme dit, men dit må vi, Støre. Dette vil styrke anseelsen til faget, og det vil bidra til en generell kompetanseheving på akuttmottakene og liv vil bli reddet.
GLANSBILDE. Så må du gjerne betvile Norsk selskap for akuttmedisin (Norsem), De yngre legers forening, Helsetilsynet – og mine motiver og virkelighetsoppfatning. Vi kan selvsagt alle, fra hvert vårt ståsted, ta fryktelig feil. Det kan også svenske, danske og andre lands myndigheter. Det kan godt tenkes at du og ditt departement sitter på den ultimate løsningen. Jeg tror det imidlertid ikke. Men send en forespørsel til foretakene, du. Med litt polering vil nok glansbildet skinne. Hadde du hatt et reelt ønske om å få fakta på bordet, ville du ha anmodet Arbeidstilsynet og Fylkesmannen om å samarbeide for å finne ut: Hvem var på vakt på norske akuttmottak fra 1. til 31. mars 2013.
Men svaret du vil få fra direktørene, vil nok dessverre være noe i retning av: Ja vel, statsråd!
Ingen oppgitte interessekonflikter