Støre dårlig orientert om akuttmottak

Dersom helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre er fornøyd med dagens situasjon i norske akuttmottak, må det bero på en misforståelse. I verste fall er det en pinlig politisk prioritering.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Lars Petter Bjørnsen, Norsk Selskap for Akuttmedisin (NORSEM)

Oddvar Uleberg, Norsk Selskap for Akuttmedisin (NORSEM)

Les også: Noe å lære av dansk mottaksmedisin?

MEGET BETIMELIG ønsket leder Bent Høie (H) i Helse- og omsorgskomiteen et svar fra helseminister Jonas Gahr Støre – etter avsløringene i TV2-nyhetene 2. april 2013 om manglende erfaring hos leger i norske akuttmottak.

At det er leger med minst erfaring som er i front, er ikke ukjent.

Norsk Selskap for Akuttmedisin (NORSEM) har tidligere gjennomført en tilsvarende undersøkelse, som avdekket at forvaktene ved norske sykehus med akuttfunksjon hadde en gjennomsnittlig erfaring på rundt seks måneder (1).

KOMPETANSE. Universitetssykehusene og de større sykehusene vil ofte ha mer erfarne leger på vakt, men det settes ingen krav til kompetanse til legene som tar imot pasientene.

Støre avslører at han dessverre har en manglende realitetsorientering om tilstanden i norske akuttmottak. Norsem er enig i at Norge har en god akuttkjede med fokus på de traumatiserte pasientene, eller pasienter med akutte tilstander som går inn i standardiserte pasientforløp som hjerneslag, hjerteinfarkt, hoftebrudd og hjertestans. Disse tilstandene er typisk «blålysmedisin» og utgjør bare en liten del av alle pasientene som ankommer norske akuttmottak.

Norsk Selskap for Akuttmedisin er ikke bekymret for disse pasientene, da disse stort sett får adekvat vurdering og behandling.

BEKYMRINGSFULLT. Det er mer bekymringsverdig at størsteparten av pasientene ankommer med udifferensierte og komplekse symptombilder. Det er disse som trenger en lege med erfaring innen akutt- og mottaksmedisin – en som hver dag håndterer uavklarte pasienter; vurderer, bestemmer hastegrad, sorterer, starter akuttbehandling og innhenter adekvat spesialistkompetanse.

Det er ikke tilstrekkelig at en bakvakt er tilgjengelig på telefon.

Turnuslegene i akuttmottaket – ja, turnuslegene skal være på den beste læringsarenaen – skal ha kontinuerlig veiledning av lege med erfaring. Turnuslegene er i et kvalifiseringsløp for å bli ferdige leger.

RAMMEVERK. Norsk Selskap for Akuttmedisin er enig i at det ikke er hensiktsmessig med grenspesialister i front, da disse ofte har mistet sin breddekompetanse og mangler erfaring med vurdering av uselekterte pasienter i akuttmottaket. For å sikre legefaglig kompetanse og tilgjengelig i norske akuttmottak, må et nasjonalt rammeverk på plass med kompetanse- og utdanningsplan. Det må stilles krav til alle leger som skal jobbe i et akuttmottak – dette fortjener pasientene.

NORSEM stiller seg bak Legeforeningens forslag om et akuttmedisinsk kompetanseområde, men mener på sikt at en spesialitet innen akutt- og mottaksmedisin er nødvendig.

AVSLØRENDE. Statsråd Støre sier i sitt svar til Bent Høie i Stortingets spørretime onsdag 3. april 2013 at det finnes et system med bakvakter – og at turnuslegene følgelig ikke er alene. En tilsvarende undersøkelse om legers kompetanse ble også utført av danske kolleger (2). Denne viste at man kun konfererte med bakvaktene i seks–ti prosent av tilfellene. Det er ikke unaturlig å tro at man ville finne det samme resultatet i Norge.

Riktig kompetanse, til rett tid og til riktig pasient, er et slagord som oppsummerer hvordan man bør tenke for å sikre god pasientbehandling. Helseministeren sier det er «urealistisk med overleger i front ved alle sykehus». Her avslører han både en resignasjon og et lavt ambisjonsnivå. Dessuten er det viktig å påpeke at en «overlege» er en stillingsbeskrivelse og ikke nødvendigvis er ensbetydende med god breddekompetanse.

DÅRLIGE RÅDGIVERE. Dersom Støre er fornøyd med dagens situasjon ved norske akuttmottak, må det bero på en misforståelse – i verste fall en pinlig politisk prioritering.

Det er i alle fall tydelig at Støre har dårlige helsepolitiske rådgivere. Det er mottaksmedisinen som er akuttmedisinens «sorte får» og mer politisk vilje, engasjement, kunnskap og realitetsorientering er helt avgjørende for å sikre god pasientbehandling i norske akuttmottak i fremtiden.

Referanse

1) Turnusleger styrer akuttmottakene. Dagens Medisin nettversjon 16.04.12.

2) Folkestad L, Brabrand M, Hallas P. Supervision og arbejsfordeling ved modtagelse og videre behandling af akutte medicinske patienter. Ugeskrift For Laeger 172, 2010 (22); 1662-6

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS