Akutt snuoperasjon ved Ahus

Ett av grepene i realiseringen av det som skal bli en mer spesialisert akuttavdeling ved Akershus universitetssykehus (Ahus), er etableringen av et helt nytt vaktlag. Dette laget består av åtte erfarne leger, som skal møte pasienten først.

Les også: Turnusleger styrer akuttmottakene
Snuoperasjonen ledes av Kåre Løvstakken, avdelingssjef i akuttmottaket. De åtte stillingene kommer fra medisinsk divisjon - og akuttmedisin er nå skilt ut som en egen avdeling i sykehuset.
Skal ikke stå alene
- Nå er alle ressursene samlet i akuttmedisinsk avdeling. Dette gjør det mye lettere å drive faget.
De åtte legene i vaktlaget skal være til stede mellom klokken 08 og 22, i tillegg til å være bakvakt. De skal være tilgjengelige hele døgnet.
- Dette blir en klarere ledelse av legene, og fordelingen av leger skal være slik at den ligger innenfor mestringsnivået til de yngste legene. Så med både overlege og teamleder til stede har de kompetanse tilgjengelig hele tiden. De skal ikke stå alene med de vanskelige beslutningene, sier han.
Legene og sykepleierne i mottaket er nå delt inn i såkalte mikroteam, som består av to sykepleiere og en lege som jobber sammen hele skiftet.
- Da slipper legene å løpe rundt og lete etter en sykepleier, og omvendt. På den måten flytter vi fokus fra «mine og dine oppgaver» - til pasienten, sier Løvstakken.
Beslutning etter åtte timer
Han beskriver det han mener er et klassisk forløp i norske akuttmottak:  - Sykepleieren ringer legen og sier at «nå er pasienten her». Så kommer legen og ser til pasienten, og ber sykepleieren om å ta vedkommende med til røntgen. Deretter ringer sykepleierne til legen igjen, som kommer til pasienten, og som ringer bakvakten, som kanskje ikke har tid til å snakke akkurat da, og ber han eller hun om å komme… og åtte timer senere tas det en beslutning.
- Nå skal kompetansen som bakvakten har, være fysisk til stede, og se pasienten først.
- Pasientens behov for å bli sett og forstått, er størst de første minuttene. Hvis du får ting riktig til å begynne med, så blir oppholdet riktigere: Liggetiden går ned. Dogmet er ikke at pasienten skal være så kort tid som mulig i mottak, men at du skal ha aktiv tid i mottaket.
- Det sier seg selv at når pasienten ses med en gang vedkommende kommer inn, og det blir bestilt blodprøver og røntgen med en gang i stedet for å vente to til tre timer før legen kan komme, har vi allerede skjøvet halvparten av tiden i mottaket, sier han.
Ikke til oppbevaring
- Mottaket skal alltid gi en verdi til pasienten - i form av diagnostikk og start på behandling. Det er ikke et sted for å oppbevare pasienten, og det er ikke et sted hvor du fører journaler og lager papirer. Det er en bivirkning av alt det andre vi gjør, sier Løvstakken.
- Det vi gjør her er ikke fokusert på de fem prosentene av de dårligste pasientene. Vi har egne behandlingslinjer for traume-, slag- og hjertepasienter. Vår snuoperasjon er myntet på de resterende 95 prosentene som har diffuse og komplekse problemstillinger, sier han.
- Det viktigste er holdningen til hvordan vi jobber, ikke hvordan det ser ut på papiret. Veldig mye er dobbeltarbeid: Legene skal gjøre det samme som sykepleierne. Nå skal de i større grad se pasienten samtidig. Vi skal ha én touch på ballen, sier Løvstakken.
Trykk på sengepostene
Når Dagens Medisin besøker mottaket, er det kun gått få dager siden den nye ordningen startet. Særlig sengepostene har merket endringen. - Det har vært en utfordring for sengepostene fordi pasientene er ferdige her tidligere på dagen. Dette så vi ganske fort, men det løser vi, sier han.
At legene og sykepleierne har fått kortere kommunikasjonsvei, bekreftes av sykepleier Ida Mentzoni, som har jobbet ved mottaket i to år.
- Vi har akkurat startet, så det er ennå tidlig å si. Så langt har det fungert veldig fint, og vi har hatt en erfaren lege som tar imot pasienten sammen med oss. Problemet tidligere har vært at pasientene har blitt liggende alt for lenge på rom og det har vært fullt på sengepostene. Når man ikke får sendt pasientene videre, blir det også mye vedlikeholdsarbeid med dem som blir liggende, sier Mentzoni.
Ingen sparekrav
Ifølge Løvstakken ligger det ingen krav til sparing i endringsprosjektet.
- Men vi vil spare penger ved å spare noe liggetid, og vi får kortere forløp og riktig pasient til riktig sted. Det vil gå raskere, men dette er ikke fokuset vårt. Nå venter vi bare for å få på plass en formell spesialitet i akuttmedisin, sier han.
- Fortsatt læringseffekt
- Vi er veldig klare på at turnuslegene fortsatt skal ha en plass i mottaket. De skal fortsatt lære - men de skal ikke gjøre det alene. Måten vi gjør det på i Norge, som er ett av få steder i verden der en uerfaren lege kan stå alene med dårlige pasienter om natten, skal vi ikke gjøre her, sier Løvstakken.
- I tillegg har vi fått fire assistentlegestillinger som skal være i rotasjon hos oss. Da blir også utdanningen i akuttmedisin styrket, sier han.

Granskes av Fylkesmannen
Flere klager på akuttmottaket ved Ahus samt en anonym bekymringsmelding har ført til at Fylkesmannen i Oslo og Akershus nå gransker mottaket.
I den anonyme meldingen, som ble sendt i januar i år, beskrev avsenderne en rekke forhold de mener er kritikkverdige og som truer pasientsikkerheten.
- Nødvendig omstilling
Fylkesmannen i Oslo og Akershus ba Ahus om å redegjøre for forholdene som blir trukket frem i bekymringsmeldingen. Ahus` ledelse svarte på brevet i begynnelsen av februar, og saken ligger fortsatt til behandling hos Fylkesmannen. 
Yngve Mikkelsen, divisjonsdirektør ved Medisinsk divisjon på Ahus, sier endringene i akuttmottaket er et resultat av en nødvendig omstilling ved sykehuset som har pågått det siste året, og ikke en direkte konsekvens av kritikken:
Kompetanse i førstelinjen
- Blant annet har vi sett på arbeidstidsordningen for legene der vi innførte tolv-timersvakter for legene i stedet for at de gikk lange nattevakter. Vi vil ha friske og opplagte leger på jobb. Videre har vi forskjøvet mengden leger i akuttmottaket til tider da det er mest pasienter der. Den andre biten gjelder arbeidsflyt og kompetanse - og hvordan vi bruker arealene, som vi nå utvider i akuttmottaket, sier Mikkelsen.
- Veldig ofte er det slik at akuttmottaket er pasientens første møte med sykehuset. Det er viktig med tidlig diagnostikk og dermed tidlig behandling. Å treffe riktig på hoppkanten, er viktig for hvordan man lander. Derfor satser vi på å bygge kompetanse i førstelinjen. Det å jobbe i team rundt pasienten, og kompetansen i det teamet, er essensen.
Vinner timer
Mikkelsen sier det fortsatt er utfordringer i perioder på døgnet, når det mange i akuttposten og mange på sengepostene.
- Det er en samtidighetskonflikt, og vi vil løse den ved å flytte en del prosesser til andre timer på døgnet. Nå er målet at pasientene skal være ferdig utskrevet til klokken tolv. Da vinner vi en del timer på den delen av døgnet vi har mest folk og mest kompetanse.