Vil forsterke faglig ledelse

Det har vært en massiv økning i skulder- og kneartroskopi i Norge, viser tall som Norsk pasientregister (NPR) har utarbeidet for Dagens Medisin.
- Pasientens forventninger
Overlege og forsker Jens Ivar Brox ved Olso Universitetssykhus anslår at 70 prosent av operasjonene, såkalt akromionreseksjon som utføres ved en vanlig skulderlidelse, er unødvendige. 
Divisjonsdirektør Cecilie Daae i Helsedirektoratet sier pasientens forventninger ikke alltid samsvarer med eksempelvis allmennpraktikerens gode strategi når det er medisinsk-faglig riktig med å «vente og  se»:
– Også pasientenes forventninger er drivere når det gjelder behandling som tilbys, sier hun.
God kunnskap må være basis
Daae sier Helsedirektoratet vil arbeide for at det gis behandling som det er vitenskapelig og faglig enighet om:
– Det ene er hvordan vi sikrer lojalitet og oppslutning rundt nasjonale retningslinjer og handlingsprogrammer. Vi er helt avhengig av at disse utarbeides i samarbeid med fagmiljøet og pasientene, slik at forankringen i utgangspunktet er god.
 – God kunnskap må være basis, og jeg tror at klinikerne vil gjøre det beste og riktigste, og ha god kunnskap som det blir aksept for. 
 – Vi vet at vi er for dårlige når det gjelder implementering av nye metoder og at det tar for lang tid. Vi må diskutere hvordan vi kan gjøre dette bedre, og det er et klart behov for forbedringer her, sier Daae til Dagens Medisin.
Faglig ledelse
– Vi må forsterke behovet for at ledelse, både på avdelingsnivå i helseforetakene og andre deler av helsetjenesten, også i primærhelsetjenesten, også er faglig ledelse. Og vi må sikre at de som jobber der, jobber etter den beste kunnskapen, selv om selvstendige beslutninger knyttet opp til den enkelte pasient selvsagt også skal tas, sier hun.
 Nylig lanserte Helsedirektoratet det nye nasjonale systemet for metodevurdering, og Daae mener det kan virke positivt inn på å sikre pasienten den riktigste behandlingen.
Mer ubyråkratiske vurderinger
– Systematikken som ligger i minimetodevurdering og fullstendig metodevurdering, er velegnet ved usikkerhet om å fortsette med en behandling eller medisin og for å se om den er velegnet. Vi ser ofte at det foreligger mye kunnskap men at den ikke er samlet.
Med minimetodevurderingene vil disse beslutningene bli mer ubyråkratiske, sier hun:
– Det er helt opplagt. De er tenkt brukt på behandler- og behandlingsnivå. I de mer krevende nasjonale spørsmålene er det nødvendig med tyngre prosesser – blant annet for også for å sikre nødvendige, og gode, forvaltningsprosesser. Men vi skal sikre raskere behandling, og ikke være et forvanskende ledd, sier hun.