Femdoblet salg av antikoagulanter

– Vær litt tilbakeholdne med overgang fra Marevan, sier leder Marit Hermansen i Norsk forening for allmennmedisin til sine kolleger.

Refusjon økte salget
Pradaxa og Xarelto fikk refusjon for forebygging av blodpropp ved atriefl immer 1. januar i år, og refusjon er under vurdering for Eliquis. Etter dette har salget skutt i været. Salgstall som Dagens Medisin har innhentet fra IMS Health, viser at det ble solgt for åtte millioner kroner av disse medisinene til norske apotek i januar.

I løpet av hele 2012 kom salgssummen opp i 20,2 millioner kroner, det vil si at medikamentene solgte for i snitt 1,7 millioner kroner pr måned.

– Vi har anslått at det kan bli solgt medikamenter for opptil 200 millioner kroner i år – basert på anslag fra norske eksperter, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

– Vær litt tilbakeholdne
Marit Hermansen, leder for Norsk forening for allmennmedisin, mener legene bør være litt tilbakeholdne med overgang fra Marevan.

– Vet allmennlegene nok om de nye medikamentene?

– Det har kommet god informasjon fra Legemiddelverket, og legene vet hvor de skal fi nne opplysningene de trenger. Men dette er nye medisiner som har vært kort tid på markedet, og som legene har mindre erfaring med. Jeg håper og tror at legene foretar gode kliniske vurderinger, og at de er litt tilbakeholdne med overgang fra Marevan inntil de har skaffet seg erfaring med de nye medikamentene, sier Hermansen.

Hun er ikke overrasket over at salget av de nye antikoagulantene øker.

– Nå når disse medisinene har kommet på blåresept, er det ikke rart at legene vurderer om de som står på Marevan, bør skifte. Å ha fl ere medisiner å spille på, er bra. En del av medikamentene går nok til pasienter som ikke tidligere har stått på antikoagulanter, men det er vanskelig å si hvordan fordelingen er, sier Hermansen.

Ansvar for Marevan-pasientene
Allmennlegene har ansvaret for å følge opp de fl este som i dag står på Marevan. Derfor er det sannsynlig at en del av økningen kommer av at allmennlegene endrer medisinering. Nye pasienter kan bli behandlet enten hos spesialister og allmennleger.

Oppfølgingen av Marevan-pasienter er tidkrevende, men Hermansen tror ikke at de nye antikoagulantene vil gi allmennlegene roligere dager med det første.

– Pasienter som går over på disse nye medisinene, vil trenge ekstra oppfølging i starten, spesielt de eldre pasientene. Men noen av de yngre vil nok merke en forbedring i form av færre kontroller. På sikt kan dette kanskje gi mer rom i arbeidshverdagen til legene.

– Kraftig regulering
Også i fjor var det mulig å få de nye blodfortynnende medisinene, men kun på individuell refusjon.

– Salgstallene viser at refusjon er en veldig kraftig regulering når det gjelder salg av legemidler. Salget av Pradaxa og Xarelto skjøt kraftig i været i januar etter at de fikk refusjon på blå resept for slagforebygging ved atrieflimmer, sier Steinar Madsen.

Tallene gjelder salg fra leverandør til apotek. Madsen påpeker at noe av det økte salget kan tilskrives at apotekene nå ønsker å ha mer av medikamentene på lager.

– Vi må ta et forbehold: Det er mulig at apotekene har tatt inn en del for å være klare for økt salg, sier han.

Kan bli for ivrige
Statens Legemiddelverk har anslått at rundt 18.000 pasienter vil bruke de nye legemidlene i 2013.

– Vi holder oss fortsatt til denne antakelsen, men vi følger spent med på utviklingen, sier Madsen.

– Er det en fare for at norske leger kan bli for ivrige til å skrive ut de nye medikamentene?

– Ja, det kan det være. Vi anbefaler at legene først høster erfaringer med pasienter som skal begynne med blodfortynning. Så kan de etter hvert vurdere om også pasienter som i dag står på warfarin, kan ha nytte av dem, sier han.

Han påpeker at det er en risikosituasjon å bytte medisinering.

– For pasienter som bruker multidose, er det uhyre viktig at legene sørger for å gi beskjed til hjemmesykepleien, slik at man er helt sikker på at det ikke forekommer dobbeltbehandling med warfarin og nye antikoagulasjonsmidler, sier Madsen.

_______________________________________________________________________

Svak nedgang i Marevan-salget
I januar i år ble det solgt Marevan for 3.078.000 kroner. Gjennomsnittet per måned i fjor var 3.887.000 kroner.

Statistikken viser at salget av Marevan økte mot slutten av fjoråret, og var oppe i godt over fire millioner kroner de siste månedene av 2012.

Dette viser tall fra Farmastat, som viser salg fra grossist til apotek, målt i apotekenes innkjøpspris.

________________________________________________________________________

Doblet salget i Danmark
Danmark har hatt refusjon av de nye antikoagulantene siden juni 2011, og solgte mest i Norden i fjor. Men i januar ble det solgt dobbelt så mye i Norge.

Dagens Medisin har innhentet salgstall for Pradaxa, Xarelto og Eliquis for Danmark, Sverige og Norge.

I 2012 var forbruket klart høyest i Danmark. Norge brukte omtrent halvparten så mye av medikamentene som Danmark, justert for antallet innbyggere. Sverige lå noe under Norge i forbruk.

Men i 2013 endrer bildet seg. I januar ble det solgt dobbelt så mye av disse medikamentene i Norge som i Danmark. Danskenes forbruk har holdt seg stabilt, med en svak vekst.

I løpet av hele 2012 ble det i Danmark solgt medikamenter for 503 såkalte behandlingsdager per ett tusen innbyggere. I Norge var forbruket kun halvparten så stort; 249 behandlingsdager.

I januar 2013 ble det solgt medikamenter som tilsvarer 69 behandlingsdager per tusen innbyggere i Danmark, og 120 i Norge. Disse tallene viser salg fra grossist til apotek.

– Danmark fikk refusjon på et langt tidligere tidspunkt enn Norge. Dette er årsaken til at de brukte så mye mer av legemiddelet enn oss i 2012, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

I Danmark ble refusjon ved atrieflimmer vedtatt allerede 8. juni 2011, og var gjeldende fra det tidspunkt firmaet startet markedsføringen.

Sverige ligger lavere enn både Norge og Danmark i bruk av de nye medikamentene. Til tross for at Pradaxa fikk refusjon ved atrieflimmer allerede 1. desember 2011 i Sverige, var salget i Sverige lavere enn i Norge i 2012.

– Sverige er verdensmestre i warfarinbehandling. De har en sterk tradisjon for bruk av warfarin og er veldig flinke til å administrere behandlingen. Ut ifra salgstallene kan det se ut som om det er en noe mer lunken holdning til overgangen til de nye blodfortynnende i Sverige, sier Madsen.

Tallene er hentet fra IMS Healthcare. De viser salg fra grossist til apotek for Norge og Danmark, og fra apotek ut til kunde for Sverige. Folketall er hentet fra SSB, SCB og DST

________________________________________________________________________

Nølende i Sverige
Det første halvåret i fjor hentet 4000 pasienter i Sverige ut en resept på Pradaxa. 162.000 svensker fikk resept på Marevan, hvorav cirka 60 prosent for atrieflimmer.

Salget av Marevan øker fortsatt, skrev svenske Dagens Medicin i februar i år. Socialstyrelsens retningslinjer fra 2011 har Marevan som førstevalg, mens Pradaxa kan være et alternativ, med middels prioritet.

Ifølge lederen for den svenske kardiologforeningen, David Erlinge, har legene tolket Socialstyrelsens anbefalinger slik at de ikke skal skrive ut de nye – og at Socialstyrelsen ikke har gitt et klart signal om at de skal brukes. Erlinge tror at de nye legemidlene på sikt vil erstatte Marevan for en stor del av atrieflimmerpasientene.

Per Wester, en av legene bak de svenske retningslinjene, sier at Socialstyrelsen i Sverige ikke har ønsket en rask overgang til nye antikoagulanter, men at innføring skulle skje i kontrollerte former.

Sverige har i flere år hatt eget antikoagulasjonsregister. (Lisbeth Nilsen)