Skremt over skjult medisinbruk

Benzodiazepin-bruk er svært utbredt blant alderspsykiatriske pasienter, fastslår en ny norsk studie, som nylig er publisert i Drugs & Aging.
- Ved sykehusinnleggelsen var det feil informasjon om pasientens medisinbruk hos hver fjerde alderspsykiatriske pasient, sier professor Helge Refsum ved Diakonhjemmet Sykehus.
Høyt tall
Undersøkelsen ble utført ved systematisk og fortløpende analyser av blodet til pasientene ved innleggelse.
- Tallet er høyt. Vi så at pasienter har medisiner i blodet som ikke er nevnt noe sted i henvisningen eller journalen, eller som pasientene ikke forteller om, sier Refsum.
- Feil informasjon om pasientens medisinbruk ved sykehusinnleggelse er uheldig, og det kan i verste fall få alvorlige konsekvenser.
Kan tolke feil
Refsum viser til at bivirkninger fra medisiner kan bli feilaktig tolket som symptomer på sykdom. Pasienten risikerer å få feil diagnose og uhensiktsmessig behandling. Eldre pasienter som bruker sovemedisin og beroligende medisin, er særlig utsatt. De kan bli trøtte og sløve, og de har økt
risiko for fall og skader.
- Pasienter som har brukt medisinen før innleggelsen, kan få abstinenssymptomer når de ikke får den på sykehuset. Dette kan også lett feiltolkes når det ikke foreligger noen informasjon om medisinbruken, sier Refsum.
Beskjemmet over forskriving?
Han sier man bare kan spekulere i årsaken til funnene.
- Det kan være flere ting. Det er mulig at de har fått medisinen av ulike leger. Benzodiazepiner anbefales kun gitt over kort tid. Kanskje får de ikke medisinen hos én lege, og går til en annen. Legene på sin side flagger kanskje ikke så høyt at de skriver ut dette. Det kan også være at pasientene har fått den av legevakt. Så hører vi historier om at en utveksler medisiner på syklubben sier han.
I studien antyder forfatterne at legene kan være beskjemmet over å forskrive benzodiazepiner ettersom langvarig behandling er i strid med kliniske retningslinjer.
- Legene bør være oppmerksomme. Det er veldig enkelt å ta en blodprøve og sende den til laboratoriet. Vi har gjort det systematisk her ved Diakonhjemmet Sykehus. Om en først er klar over problemet, kommer man et stykke på vei med å spørre ordentlig. Men jeg mener man bør kvalitetssikre med blodprøver i tillegg. Kombinasjoner av medisiner kan være farlig selv om medisinen i seg selv ikke er det. 
Refsum sier en vanlig misforståelse er at man oppfatter eldre som skrøpelige, sløve og forvirrede fordi de er gamle, mens dette kan skyldes at de er tungt medisinert.
Diazepam-funn
Av studien kommer det også frem at det hos ti prosent av pasientene ble funnet et benzodiazepin - til tross for at dette ikke var nevnt i henvisningen, i journalen eller fra pasienten selv.
Alle pasientene som hadde brukt diazepam (Valium), ble utelukkende funnet gjennom blodanalyser. - Det er ikke uvesentlig å vite at folk spiser Valium. I utgangspunktet må en anta at dette er forskrevet av leger ettersom det jo er eldre, syke mennesker vi snakker om - og ikke unge rusmisbrukere.
«Skremmende»
- Vi var svært overrasket over hvor vanlig det er at pasienter bruker medisiner som det ikke informeres om, og vi synes dette er skremmende. I denne pasientpopulasjonen er det første gang vi viser slike tall, tilføyer han.
Det er en mulighet for at medisinbruk-funnene er enda høyere enn det studien viser, fordi ikke alle medisininntak nødvendigvis ble påvist i blodprøvene som ble tatt.
Kilde:
Drugs & Aging: Benzodiazepines in Geriatric Psychiatry - What Doctors Report and What Patiens Actually Use. Publisert online 4.januar 2013.

For mange - og for store doser
- Det er et kjent problem at folk tar flere medisiner enn man vet om, sier farmasøyt og seniorrådgiver Kirsten Myhr i Relis.
- Problemet gjelder mange legemidler, ikke minst smertestillende. Pasientene kan ha vært hos spesialist, som skriver ut et nytt legemiddel uten å vite hva pasienten ellers bruker. Uten legemiddelliste kan vi ikke forvente korrekte opplysninger fra pasientene, sier Relis’ Kirsten Myhr.
Hun viser til at Refsums studie også dokumenterer problemer en kjenner fra sykehjemmene, nemlig at eldre pasienter ikke bare får for mange medisiner, men også for store doser.
- Når det gjelder de medisinene som er studert her, kan det være at dosen ikke endres når pasienten blir eldre - eller at liten effekt blir tolket som tilvenning og behov for høyere doser. Det er ikke alltid at produktinformasjon er tydelig på at doser skal reduseres hos eldre, men det burde være kjent for legen. Nå introduseres elektroniske resepter med medisinlister, og det arbeides med standardiserte rutiner for å sjekke medisinbruk ved innleggelse i sykehus - samt med retningslinjer for hvilke legemidler som er problematiske hos denne gruppen. Da bør de fleste problemene løses, men dessverre tar ting tid, sier hun.
Myhr synes innføring av måling av serumkonsentrasjoner rutinemessig ved innleggelse, høres ressurskrevende og kostbart ut - med tvilsom gevinst.
Dagens Medisin 05/2013