Reagerer på forslag om gratis prevensjon

Dette kom frem under et møte i Oslo 6. mars, da Norsk gynekologisk forening (NGF) i samarbeid med Bayer Healthcare Pharmaceuticals satte søkelyset på ordningen med gratis hormonell prevensjon, som i dag gis gratis til alle jenter i alderen 16 til 19 år.

De fleste sa seg enig
De fleste som tok ordet under møtet var for å utvide ordningen til også å gjelde kvinner i alderen 20 til 24 år – som ett tiltak mot uønskede svangerskap og abort. På vegne av Norsk gynekologisk forening stilte Mette Løkeland seg positiv til gratis hormonell prevensjon, men hun tok også til orde for å gjøre hormonelle prevensjonsmidler reseptfritt.

– Norsk gynekologisk forening støtter forslaget om å gi gratis prevensjon også til jenter i denne aldersgruppen, blant annet fordi det det gir god seksuell helse og færre uønskede svangerskap. Denne nedgangen er særlig knyttet til langtidsvirkende prevensjonsmidler som hormonspiral og p-stav. De har best effekt, og en gratisordning bør i alle fall omfatte disse midlene, sier Løkeland til Dagens Medisin etter møtet.

Under møtet stilte også AUFs leder Eskil Pedersen, Elisabeth Løland leder i KrFU og leder i SU, Andreas Halse, seg positive til forslaget, og ville i ulik grad arbeide for at slik subsidiering kommer med i statsbudsjettet.

Stortingskandidat for Høyre, Heidi Nordby Lunde, mente at prevensjon er et personlig ansvar, og at det ikke er en oppgave å subsidiere unge, friske kvinner på denne måten.

Gynekologiprofessor Anne Eskild kritiserte Sintef-rapporten som Helsedirektoratet blant annet baserer anbefalingen sin på, og stilte seg kritisk til å dele ut gratis medikamenter til ti årskull med jenter på et så spinkelt grunnlag.

Direktoratet anbefaler gratisalternativet
Under møtet redegjorde seniorrådgiver Arild Johan Myrberg for Helsedirektoratets synspunkter og den anbefalingen man har gitt til Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet har lansert to alternativer for delvis subsidiering og ett gratisalternativ.

– Vi anbefaler gratisalternativet, men vi tar også til orde for utvidet rekvireringsrett for helsesøstre og jordmødre. Jordmødre er dessuten egnet til å sette inn spiral og p-stav, uttalte han blant annet.

På vegne av direktoratet tok han også til orde for økt bruk av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC).

– Dette er enkle og gode prevensjonsalternativer som kan benyttes av mange kvinner uavhengig av alder. Disse alternativene gir mindre brukerfeil enn andre prevensjonsmidler og er kostnadseffektive.

Seniorådgiveren fastslo at hormonell prevensjon gir god beskyttelse mot ønskede svangerskap og abort.

Redegjorde for Sintef-rapport
Seniorforsker i Sintef, Anita Øren, redegjorde for rapporten som blant annet ligger til grunn for Helsedirektoratets anbefaling overfor departementet. Sintefs undersøkelse ble gjennomført i Hamar og Tromsø, der kvinner i alderen 20 til 24 år fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon i ett år.

Hun fortalte at studien viser at tilgang på gratis hormonell prevensjon fører til at kvinner bruker hormonell prevensjon mer regelmessig og at langt flere kvinnene velger å bruke langtidsvirkende hormonell prevensjon enn i de to kontrollkommunene Porsgrunn og Bodø.

Ifølge Sintef-rapporten kan dette være årsaken til den reduserte abortraten i forsøkskommunene.

– Mangelfull Sintef-rapport
– Anne Eskild, hvorfor stilte du deg kritisk til gratis hormonell prevensjon til unge jenter?

– Sintef-studien har så store mangler at man ikke kan si at et tilbud om hormonell prevensjon til alle vil forebygge abort, slik Helsedirektoratet hevder. De nasjonale abortratene for de aktuelle prøvekommunene, som studien omtaler, tyder dessuten ikke på en abortnedgang etter at denne intervensjonen ble innført.

– Hvilke mangler har studien etter ditt syn?

– Studien baserer seg på en liten andel – rundt 35 prosent – av dem som fikk tilbud om gratis prevensjon. Da kan man jo tenke seg at de som har tatt abort ikke har svart.

– Men Helsedirektoratet viser jo også til internasjonale studier som bakgrunn for sin anbefaling?

– Den delen av rapporten har jeg ikke gått inn i, men vi kan ikke sammenligne oss med katolske land i Europa. Da er mer nærliggende å sammenligne oss med Sverige. Der har det vært en debatt, etter at det kom frem at det er høyere abortrater i fylker som har subsidiert prevensjon.

Tilbakeviser kritikk
Anita Øren tilbakeviser kritikken fra Eskild.

– I denne sammenhengen kan man ikke se på tallene fra Abortregisterert, fordi mange av kvinnene som deltok i studien var studenter som tilhører andre kommuner enn forsøkskommunene. Derfor måtte vi samle inn dataene selv. Det hadde derfor vært bedre om forsøket hadde vart i flere år, men Helse- og omsorgsdepartementet bestemte at det skulle vare i bare ett år, svarer Anita Øren.

– Hva sier du til innvendingen om at de som har tatt abort ikke nødvendigvis har svart?

– Dette er bare en antakelse fra hennes side, det kan like godt være slik at de som har tatt abort er overrepresentert, svarer Øren.

Hun minner om at Helsedirektoratets representant også trakk frem amerikanske studier for begrunnelse for gratisforslaget, ikke bare Sintef-studien eller studier fra katolske land.

Øren får støtte fra Mette Løkeland, som påpeker at Sintef-studien viser en halvering av aborttallene.

– Det samsvarer med funnene i flere internasjonale studier. Selv om svarandelen er liten, er det «best available evidence». En studie av Iversen og medarbeidere i Bergen viste at andelen kvinner som er villige til å vere med på studier om abort er små, sier gynekologen til Dagens Medisin.

– Må være sikker på effektene
– Anne Eskild, er du i mot å gi et tilbud om gratis prevensjon?

– Det vil jeg ikke uttale meg om, men når man skal sette igang et statlig prosjekt med gratis medikamenter til ti årskull av jenter, må man være sikker på at de positive effektene er større enn de negative. Vi har dessuten aldri hatt så høyt forbruk av prevensjon i denne aldergruppen som nå, og likevel er abortratene høye.

– Hvilke alternativer seg du for deg?

– Man kunne jo begynne i den andre enden, og vurdere tiltak som muliggjør fødsel. Blant unge kvinner er det mange som ikke har rett til foreldrepenger. Ett tiltak kunne være å gi unge kvinner slik rett, svarer Eskild.