Legeliv: Respekt på arbeidsplassen

- Vær menneskevenn - det får du igjen! Dette mottoet bør kanskje fremheves på ledelseskurs - midt oppi all økonomistyringen og synergieffekten, skriver Jana Midelfart Hoff.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Jana Midelfart Hoff, overlege ved Nevrologisk avdeling og foretakstillitsvalgt, Haukeland Universitetssjukehus
Å være snill, er en undervurdert egenskap, sier jeg til mannen min. Jeg ser den lette flakkingen i blikket hans, hvordan han lurer på hva det er nå jeg vil. Var det den glemte morsdagen, den skitne koppen på stuebordet - eller mammut-skittentøyhaugen som lå der så pent og ventet?
Jeg lar ham dingle litt før jeg fortsetter: - hos ledere.
Jeg hører et lettet utpust.
LEDEREGENSKAPER. Her i landet blander vi ofte snill med dumsnill. Det er synd. Å være snill, er ikke synonymt med det å være naiv og uten retning. I snillhet ligger evnen til å være overbærende og generøs, egenskaper en leder absolutt bør ha.
Jeg er inne i min første uke som foretakstillitsvalgt, og tenker allerede nå - ut ifra de sakene jeg har fått - at her har vi litt å gå på. Både ledelse og oss kolleger imellom. Det er utrolig både hvordan - og hva - vi kan si til hverandre.
Hvor mye enklere ville ikke ting ha vært dersom følgende tre spilleregler ble overholdt:
1) ELEKTRONISK VREDE? La ikke din vrede sendes ut via epost. Lysten kan boble opp i oss alle: Lysten til å la ens irritasjon over en kollega, eller noe en kollega har gjort, få fritt utløp over tastaturet. Trykke på «send»-knappen - og få det ut av verden.
Tror man. Det er aldri slik. En epost er et skriftlig dokument, og kan både oppfattes og brukes som et brev. Det er aldri lurt å sende e-mail i agitert tilstand, eller en sms, for den saks skyld. Særlig hvis du innehar lederposisjoner. Det kan komme svært uheldig ut.
2) TAKHØYDE. Vær tydelig - ikke ufin! På min avdeling har vi stor takhøyde for faglige diskusjoner, og dette er bra. Det er mye temperament og lite pisk. Ulike leger vil ofte ha ulikt syn, poenget er at vi skal komme til enighet - basert på forskning og gjeldende retningslinjer.
«Enighet» er her et stikkord: Å ta mannen, og ikke ballen, er lite egnet for å oppnå dette. Og enda verre, det er dårlig for pasienten. Noen skal ha det endelige ordet, men det å tillate debatt i forkant - uten å gå i skyttergravene - gjør at arbeidstakeren etterpå får en større lojalitet til vedtaket som er fattet. Det er helt fint å markere tydelig når en debatt er ferdig - noe det ikke er hvis anledningen benyttes til personlige angrep er det ikke.
3) RESPEKT. Aksepter at vi er forskjellige! Noen har de samme brunostskivene dag ut og dag inn, andre skeier til stadighet ut med kioskpølser og sjokolade. De færreste av oss har valgt alle kollegene våre, og de færreste ledere har valgt dem som de leder. Vi likte stemningen på avdelingen, faget, og så ble vi - en gang for lenge siden.
Vi trenger ikke å like alle vi jobber med - men respektere dem - det skal vi.
NO COUNTRY FOR OLD (WO)MEN. Denne undertittelen henspiller til at det ser ut som at det ofte er de eldre kollegene det går utover. Kanskje gis de - muligvis ubevisst - mindre spillerom? Kanskje blir de lettere plassert på et sidespor som «sære» og «gamle»?
Kanskje, og dette er en spekulasjon, er det lettere både å «ta» dem - og se på at de  blir «tatt»?
UKULTUR. I hvert fall er det en trend at antallet personalsaker på norske sykehus er økende.
I beste fall kan det tydes dithen at man i større grad tør å si ifra når man blir behandlet dårlig.
I verste fall er det uttrykk for en voksende ukultur når det gjelder hvordan vi fungerer sammen.
MENNESKEVENN. Da jeg var liten, fikk jeg et jakkemerke hos min farmor med dette budskapet: «Vær menneskevenn - det får du igjen!».
Dette burde ha vært et motto for flere, og kanskje fremhevet på diverse ledelseskurs - midt oppi all økonomistyringen og synergieffekten?
Legeliv, Dagens Medisin 04/2013

Powered by Labrador CMS