Sikrere kreftprognose med ny metode

Antallet feilaktige kreftprognoser kan halveres med en ny datastyrt bildeanalyse, mener forskere ved Universitetet i Oslo, som står bak metoden. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

I dag blir mange kreftpasienter enten overbehandlet eller underbehandlet, fordi patologene ikke vet nok. Kreftprognosene er bare 60 prosent sikre.
Nå har patologer, cellebiologer og informatikere ved Universitetet i Oslo (UiO) utviklet en helautomatisk datastyrt metode som med 80 prosent sikkerhet kan slå fast hvor alvorlig en kreftprognose er.
I klinikken om tre år
Det betyr at antall feil kan halveres. Forskerne håper metoden kan bli tatt i bruk på sykehus om tre år, i første omgang på pasienter med tarmkreft, eggstokkreft og prostatakreft, skriver UiOs forskningsmagasin Apollon.
UiO-professor Håvard Danielsen, forskningsleder ved Institutt for medisinsk informatikk på OUS Radiumhospitalet er blant verdens ledende på digitale bildetolkninger av patologiske snitt.
Sammen med kollega og professor Fritz Albregtsen har han brukt de siste 20 årene til å utvikle den nye metoden som gjør det mulig å øke sannsynligheten for rett kreftprognose med 33 prosent.
Hjelpemiddel for patologene
Dagens kreftprognoser skjer ved å studere vevsprøver fra kreftsvulster i mikroskop.
– Patologer er uenige fordi metodene ikke er gode nok. Analysene deres er basert på skjønnsmessig vurdering, sier Danielsen.
De to forskerne påpeker at den nye metoden deres ikke skal erstatte patologer, men være et hjelpemiddel.
Avanserte bildeanalyser
Metoden bygger på svært avanserte bildeanalyser av alle kreftsnittene til pasienter tjue år tilbake i tid, og kombinerer svarene med hva som har skjedd med hver enkelt pasient.
Bildeanalyseprogrammet skal gjenkjenne gener som er av og på i en cellekjerne, men også kunne angi hvor cellekjernene er i et patologisk snitt. Bildeanalyse kan tolke organiseringen av arvestoffet i cellekjernen ved å se på teksturene.
Poenget er å finne noen få parametre som får analysemetoden til å skille klart mellom gode og dårlige prognoser. Den datastyrte metoden beregner kreftprognosen ved å se på hvordan DNA-strengen er pakket sammen i cellekjerner.
Internasjonalt samarbeid
I samarbeid med Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm og universitetene i Oxford og Harvard tester de norske forskerne nå metoden på andre patologiske kreftsnitt.
– Vi har nådd et gjennombrudd. Om tre år håper vi at metoden kan anvendes klinisk, sier Danielsen til Apollon.

Powered by Labrador CMS