Folkehelse

NORGE HAR, som et av en rekke land, forpliktet seg til å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025.
Fire risikofaktorer må begrenses; bruk av tobakk, usunt kosthold, for lite fysisk aktivitet og skadelig bruk av alkohol. Tell, som er livsstilsepidemiolog ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, har foreslått tiltak som monner.
SATT PÅ spissen: Vi vet at pisk er mer effektivt enn gulrot i folkehelsearbeidet.
Erfaringen med røykeloven dokumenterte dessuten at forbud som møtes med mye kritikk, relativt raskt blir akseptert dersom mange opplever stor helsegevinst.
FOLKEHELSE er et krevende område, ikke minst fordi det går langt inn i folks private sfære. Det handler om hvor mye vi beveger oss, og hva vi putter i oss. Folkehelse dreier seg om den enkeltes vaner og uvaner - om det som skjer fra vi står opp til vi legger oss.
Vi snakker heller ikke om at folkehelse kan avgrenses til en kort periode av menneskers liv.  Grunnlaget legges mens vi er barn, og det følger oss i ungdomstiden. Voksne mennesker påvirker igjen sine barn. Helsen avgjør hvor gamle vi blir - og hvordan alderdommen fortoner seg.
Folkehelse er, og blir, våre liv. Det er ikke til å forundres over at feltet engasjerer.
TEMAET aktualiserer dilemmaer som den enkeltes ansvar og frihet, og spørsmål om i hvor stor grad fellesskapet - ved politikere og myndigheter - skal påvirke de helsevalg som folk tar hver eneste dag.  
Helse, eller uhelse, er sosialt betinget. Variabler som utdanning, inntekt og bosted skiller folks personlige helse. Den engelske allmennpraktikeren Julian Tudor Hart formulerte i 1971 «den omvendte omsorgsloven». Tesen er at tilgjengeligheten til god medisinsk behandling varierer omvendt proporsjonalt med behovet i befolkingen som trenger den. Postulatet er gyldig den dag i dag, og gjør seg også gjeldende innen folkehelse.
DERFOR må folkehelsepolitikken innrettes mot alle. Muligheten for å påvirke, er størst når læring og påvirkning skjer i ung alder. Fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen og den videregående skolen er blant forslagene fra Tell-utvalget. Kobler man på varm skolemat, kommer man nær det som har vært uttalt som politiske mål fra to Stoltenberg-regjeringer. 
På et såkalt «kommunesamråd» om folkehelse, i regi av Helse- og omsorgsdepartementet sist torsdag, tok helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre opp tråden og varslet at han ønsket Aps landsmøte med på en bred satsing på folkehelse i skolen.
SELV om Støre kun har sittet som minister i drøyt fire måneder, har de rødgrønne hatt regjeringsmakt og flertall på Stortinget i snart åtte år. I denne perioden vil tusenvis av barn ha gått fra 1. til 8. klasse - altså hele barneskolen - uten at regjeringen har tatt grep for å utjevne de sosiale helseforskjellene man retorisk sier man vil bekjempe.
Det er flaut for regjeringen - og trist at man i perioden har misbrukt muligheten til å gi disse barna en bedre folkehelse.
Leder, Dagens Medisin 03/2013