Kjeveskadde får ikke hjelp

Espen Rognaldsen, styremedlem i TMD-foreningen
UTGANGSPUNKTET for dette tilbudet ligger i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), hvor det blant annet skulle opprettes strakstiltak for pasienter med invalidiserende kjeveleddsdysfunksjon (TMD) - og hvor man har erkjent at manglende kompetanse ligger til grunn for at pasientene ikke får hjelp. 
«Som utredningen fra Helsedirektoratet viser, er det behov for å øke kompetansen om kjeveleddslidelser i alle ledd i helsetjenesten», ifølge Anne-Grete Strøm-Erichsen (05.12.2011).
UTILFREDSSTILLENDE. Organiseringen av oppdraget ble utført av oppdragstakeren Helsedirektoratet, som videre har delegert ansvar over til Haukeland universitetssjukehus - som skal gjennomføre det i praksis. Det ble også opprettet en referansegruppe bestående av fagfolk, byråkrater og pasientforeninger.
I tillegg ble Kunnskapssenteret engasjert for å kartlegge internasjonal praksis på området i forhold til hele det tverrfaglige behandlingsforløpet.
BEKYMRINGSFULLT. Prosessen, som har pågått siden starten av 2012, har resultert i et så utilfredsstillende resultat at representantene for pasientene ikke kan stå inne for det som er presentert. I tillegg har fagfolk også uttrykt betenkeligheter med opplegget uten at dette er tatt hensyn til.
Pasient- og brukerombudet i Akershus, Knut F. Thorne, har også uttrykt bekymring for at Norge ikke følger retningslinjene fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) på dette området. Han etterspør i tillegg hvordan kompetanse kan finnes på bakgrunn av de mange klagesakene han har mottatt.
UKULTUR. Gjennomføringen av prosjektet har foregått i et byråkratisk landskap hvor ukulturen rår og ansvar er et fremmedord, og at resultatet ble så dårlig er kanskje ikke overraskende. Det er allikevel skuffende og alvorlig for svært mange pasienter.
For det første har Helsedirektoratet endret så mye på oppdraget at det ikke er til å kjenne igjen: Ikke noen av oppdragets bestemmelser er utført på en tilfredsstillende måte. I tillegg forfekter man nå at kompetanse finnes - og at det kun dreier seg om et organiseringsproblem.
MANGLENE. Noen av manglene ved opplegget er at relevant og tverrfaglig internasjonal deltakelse er utelatt, at Kunnskapssenteret ennå ikke har publisert sine resultater og at det ikke er tatt hensyn til brukerinnspill. Utarbeidelse av en nettbasert oversikt, hvor tilgjengelig kompetanse finnes for hele pasientgruppen, er ikke utført. Og videre:
- Tilbudet fremstår som et utredningsprosjekt/forskningsprosjekt, og ikke som et konkret behandlingstilbud som det skulle være.
- Relevant tverrfaglig deltakelse er utelatt, eksempelvis diagnostikk av nakkeskader (funksjonsrøntgen etc.)
- Metoder og prosedyrer på diagnostikk og behandling er ikke gjort rede for, eksempelvis kjeveleddskirurgi og ulike typer bittskinnebehandling.
- Det er lagt opp til at fastlegene skal koordinere behandlingsforløpet selv om de ikke har kompetanse til dette.
HVA ER GRUNNLAGET? Rettssikkerheten til pasientene er ikke ivaretatt på en god nok måte. Det er uklart hvilken økonomisk støtte som legges til grunn for utredning og behandling - og om man har krav på prioritert helsehjelp. Dette har betydning også i forhold til EØS-lovgivningen. I tillegg burde opplegget, slik det nå fremstår, ha vært regulert av helseforskningsloven.
Det stilles derfor et stort spørsmål på hvilket grunnlag oppdragsgiver Helse- og omsorgsdepartementet nå - på tross av de åpenbare medisinske og juridiske manglene - godkjenner start av dette prosjektet.
Ingen oppgitte interessekonflikter.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2012