– Hva reserverer fastlegene seg mot?

– Kvinnen begjærer selv å få utført abort. Legen bare bekrefter å ha gitt opplysninger om inngrepet og medisinske virkninger og spør om hun ønsker informasjon. Så hva er det fastlegene reserverer seg mot? spør gynekologiprofessor Ole-Erik Iversen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

OMSTRIDT SKJEMA: Dette er skjemaet som mange fastleger reserverer seg mot å sende, ikke minst på grunn av merknadene om henvisning nederst. En større versjon av skjemaet kan ses nedenfor artikkelen.

Ole-Erik Iversen, som til daglig arbeider ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, reagerer på det som kom frem i artikkelen «Avviste reservasjon ved aborthenvisning». Der oppsummerte Dagens Medisin en debatt som fire stortingspolitikere arrangerte forrige tirsdag.

En rekke fastleger har i flere tiår reservert seg mot å henvise kvinner til abort, noe som hadde fått helseministeren til å understreke i et rundskriv at fastleger ikke har mulighet til å reservere seg mot å henvise til etisk omstridt behandling, som for eksempel abort.

– Det er kvinnen som selv begjærer abort, så hva er det egentlig fastlegene reserverer seg mot, spør Ole-Erik Iversen gjennom Dagens Medisin.

Les også: – Ikke aktuelt å gi leger reservasjonsrett

– Kan løses med et pennestrøk
Gynekologen reagerte med vantro, da han for tre år siden for første gang hørte at fastleger reserverte seg mot å gi aktuelle medisinske opplysninger i forbindelse med kvinnens egen begjæring om selvbestemt abort. Stridens kjerne er skjemaet « Begjæring om svangerskapsavbrudd». (Se kolonnen til høyre og nedenfor artikkelen)

– Der står det jo at det sammen med blanketten skal følge en skriftlig henvisning som skal inneholde de medisinske observasjonene som er gjort?

– Det er riktig, men det endrer ikke på det faktum at dette er kvinnens egen begjæring. Denne saken kan løses med et pennestrøk, mener Iversen.

– Hvordan da?

– Hvis Helsedirektoratet ved neste opptrykk av skjemaet reformulerer nederste del til at det skal videresendes til gynekologisk avdeling sammen med supplerende medisinsk informasjon, så vil ikke «henvisning» være en del av saksbehandlingen, svarer overlegen.

Ole-Erik Iversen mener at dette spørsmålet er vel verdt å diskutere når det først er tatt opp til debatt.

– Er ingen henvisning
– Hva skiller de medisinske opplysningene legen gir i slike tilfeller fra en tradisjonell henvisning?

– I slike saker skal legen bare gi supplerende medisinsk informasjon som skal følge kvinnens egen begjæring om abort, og ikke gi sin medisinske vurdering av saken. Skjemaet sendes videre på vegne av kvinnen, men hun kan også sende det selv, dersom det er lettere for de aktuelle legene.

Iversen viser til abortloven, som fastslår at helsepersonell ikke kan reservere seg mot det som skjer før og etter selve inngrepet.

– Slik må det være også for fastleger. En fastlege vil ikke ha en videre reservasjonsrett enn for eksempel en gynekolog. Heller ikke vi kan reservere oss mot som skjer før eller etter inngrepet. Er det riktig av fastleger å holde tilbake kritisk informasjon når kvinnen først har bestemt seg? spør gynekologen.

– De påtar seg et stort ansvar
Når fastleger reserverer seg mot å fylle ut supplerende medisinsk informasjon påtar de seg et stort ansvar, ifølge gynekologen.

– Det er viktig for oss gynekologer å vite om kvinnen for eksempel står på medisiner på grunn av sykdom, noe som kan få betydning for om aborten vil bli utført medikamentelt eller kirurgisk. Dette er medisinsk informasjon som kan bidra til å gjøre abort tryggere for kvinnen, understreker Iversen.

Han spør:
– At fastleger reserverer seg før inngrepet, betyr det også at de reserverer seg mot etterkontroll og andre konsultasjoner etter inngrepet?

Han mener at det er mye som må avklares, dersom fastleger skal ha en reservasjonsrett på dette området, men som han konkluderer:

– Det skurrer for meg at fastleger reserverer seg på denne måten, ettersom disse legene blir konsultert av mange kvinner i fertil alder.

– Bør unngå ydmyking
Ole-Erik Iversen lanserer denne løsningen, dersom fastleger vil gjøre det som er mulig for å unngå den ydmykende situasjonen at kvinnen kommer til en fastlege som ikke vil hjelpe henne:

– Fastlegen kan da sende brev til alle kvinner i fertil alder på listen og informere om at han eller hun ikke kan hjelpe dem om de blir uønsket gravid og vil begjære abort.

– Det kan jo bli mange brev?

– Ja, men det vil ikke være noe sammenlignet med at Datatilsynet forlangte at Kreftregisteret skulle sende 1,5 millioner brev for å få kvinnenes signatur – på at de frivillig hadde gjennomgått gynekologisk undersøkelse når de tok celleprøve, og at resultatet kunne arkiveres, svarer gynekologen retorisk.

Det omstridte skjemaet:

Powered by Labrador CMS