Faggruppe vil styrke mottaksmedisinen

I papirutgaven av Dagens Medisin 2/2013 fra 24. januar fastslår pasient- og brukerombud i Akershus, Knut Fredrik Thorne, at pasientsikkerheten er truet ved norske akuttmottak.

Og i et intervju med Dagens Medisin i dag, 28. januar, utdypet han dette og foreslår en egen spesialitet i akuttmedisin. Han mener en slik spesialitet vil øke arbeidsfeltets status og bidra til at erfarne leger stiller seg i front i akuttmottakene.

– Vi må ha et rammeverk som sikrer kvaliteten i akuttmottakene. I første omgang er det mest nærliggende med et eget kompetanseområde, men på sikt vil vi nok følge trenden ellers i Europa og få en egen spesialitet. Utviklingen av fremtidens akutt- og mottaksmedisin i Norge er meget spennende og krever en bred debatt, sier Lars Petter Bjørnsen til Dagens Medisin.

Prinsipielt enig med pasientombudet
Bjørnsen sier at Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) prinsipielt er enig med pasient- og brukerombudet, men faggruppen tror at det i første omgang er mer realistisk å gå veien om et eget kompetanseområde innen mottaksmedisin i Norge. Det er uten tvil viktig å øke den legefaglige kompetansen og tilgjengeligheten i akuttmottakene.

Han understreker at det anestesidominerte fagområdet akuttmedisin – «blålysmedisinen» fungerer godt, så det er i første omgang situasjonen ved sykehusenes akuttmottak som må styrkes. Han forteller at pasientene som krever rask intervensjon av anestesilege utgjør bare omkring tre prosent av de pasientene som kommer inn i mottaket.

– Mottaksmedisin inkluderer flere spesialiteter enn anestesi. Det er viktigst å styrke mottaket for den uselekterte og udifferensierte pasienten som ikke uten videre presenterer klare symptomer og problemstillinger, sier NORSEM-lederen.

Spesialitet er målet
Lars Petter Bjørnsen forteller at de fleste land som det er naturlig for Norge å sammenligne seg med, har etablert en egen spesialitet i akuttmedisin for å sikre legefaglig kompetanse i akuttmottaket. For eksempel fikk Finland en slik spesialitet fjor sommer, mens Sverige får det fra neste årsskifte.

Danskene har derimot foreløpig opprettet et eget kompetanseområde for akuttmedisin. Kompetanseområdet kan bygge på en spesialitet i allmennmedisin, kirurgi, indremedisin og anestesi. Foreløpige erfaringer har ført til at målet for Dansk Selskab for Akutmedicin på sikt er en egen spesialitet.

– Kan vi ikke bare gjøre som svenskene?

– Det går ikke an å sammenligne den svenske modellen – heller ikke den amerikanske – med dagens norske. Vi har i dag dessverre nesten vanntette skott mellom legevaktmedisin og akuttmottakene. Utvikling av et kompetanseområde innen mottaksmedisin vil inkludere legevaktmedisin og dermed føre til bedret forståelse og samarbeid. Som et steg i utviklingen av mottaksmedisin, vil det være hensiktsmessig å utvikle et kompetanseområde før vi får en egen spesialitet. Det er viktig at dette blir en prosess, der dagens spesialiteter blir ivaretatt, svarer NORSEM-lederen.

Han understreker at mottaksmedisin ikke i utgangspunktet har til hensikt å ta over for ulike spesialiteter – men fasilitere og sikre et godt pasientforløp i akuttmottaket samt innhente rett ekspertise til rett tid. I tillegg vil mottaksleger i større grad kunne utrede og ferdigbehandle pasienter i akuttmottaket. Bjørnsen legger ikke skjul på at NORSEM mål på sikt er en egen spesialitet i mottaksmedisin.

Har en plan
Foreningen har utarbeidet et utkast til kompetanseplan for mottaksmedisin, og ser for seg et to-årig utdanningsløp for å oppnå anbefalt kompetanse.

– Det viktigste nå er å sikre økt tilgang på legefaglig kompetanse i mottakene, understreker han.

– Hvordan vil dere ellers bedre kvaliteten i norske akuttmottak?

– I tillegg til økt legefaglig kompetanse, er det behov for flere diagnostiske ressurser for å utvikle mer utredende og behandlende akuttmottak. Mottakene må få mindre preg av å være transittmottak. Det vil gi raskere, sikrere og riktigere sortering av pasienter i vårt hyperspesialiserte helsevesen.

Han mener at et eget kompetanseområde ikke minst vil øke pasientsikkerheten, slik pasient- og brukerombudet etterlyser.

Erfarne leger som veiledere
– Hva kan et eget kompetanseområde bidra til?

– Det kan bidra til at leger i mottak får en sterkere identitet knyttet til dette arbeidet, det vil bedre læringsmiljøet og læringen, og det vil styrke fagmiljøet.

Han understreker at turnus- og assistentleger trenger mer hjelp enn fra en bakvakt som de kan nå på telefonen.

– Det må være en erfaren lege tilstede og veilede dem i praksis. Akuttmottakene er en svært god læringsarena. Der møter nyutdannede leger uselekterte pasienter med ulike symptomer. I et akuttmottak lærer man å bli en god lege, understreker Bjørnsen, som til daglig er overlege i akuttmottaket ved St. Olavs Hospital i Trondheim.