Finner barseldepresjon ved massesjekk
Masseundersøkelse (screening) fører til at færre kvinner får barseldepresjon fire til seks måneder etter fødselen. En betydelig andel friske kvinner blir imidlertid klassifisert i risikogruppen for å få depresjon.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Dette viser en systematisk oversikt fra Kunnskapssenteret, som publiserte resultatene på sine nettsider mandag – samme dag som vi meldte at helsedirektør Bjørn Guldvog stiller seg kritisk til depresjonssjekk av gravide.
Bestilt av Prioriteringsrådet
Helsedirektoren kom da med sine anbefalinger overfor Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, som skal diskutere effekten av et nasjonalt screeningprogram i sitt møte den 11. februar 2013.
Oppsummeringen er bestilt av nettopp dette rådet og inngår som saksgrunnlaget til møtet. Diskusjonen vil munne ut i en anbefaling om hvorvidt et slikt program bør innføres eller ei.
Kunnskapssenteret har oppsummert forskning på effekt av screening kombinert med oppfølgingstiltak for forekomst av symptomer på depresjon hos gravide og barselkvinner. Oppsummeringen ser også på hvor nøyaktig screeningtester er for å identifisere depresjon.
Fanger opp ni av ti
Oppsummeringen viser at screening vil fange opp over 90 prosent av kvinnene som er deprimert, og at 80 prosent av de som ikke er deprimert vil bli korrekt identifisert.
– Vår oppsummering viser imidlertid at en screening vil feilidentifisere 20 prosent av de friske kvinnene som mulig depressive. De vil altså være såkalte "falske positive". Dette er et betydelig antall, påpeker forskningsleder Liv Merete Reinar ved Kunnskapssenteret.
Oppsummeringen viser at screening etter fødsel, kombinert med ulike oppfølgingstiltak, reduserer forekomsten av depressive symptomer blant barselkvinner fra ti til seks prosent fire til seks måneder etter fødselen.
– Det er god kvalitet på disse studiene, så vi har stor tillit til dokumentasjonen, sier forsker Lillebeth Larun ved Kunnskapssenteret.
Minst hver tiende rammes
Studier viser at 10 til 16 prosent av de årlig rundt 62.000 kvinnene som føder i Norge, har symptomer på depresjon i barseltiden.
– Det er viktig å oppdage og behandle depresjon hos småbarnsmødre, fordi depresjon hos mor under svangerskapet eller i barseltiden kan ha langvarige negative konsekvenser for barnets utvikling. Risikoen for uheldige effekter ved screening må balanseres opp mot risikoen for å overse en depresjon og de konsekvenser det kan ha for mor og barn, sier Lillebeth Larun.
Krever ressurser
Kunnskapssenteret påpeker at et nasjonalt screeningprogram som tester alle kvinner i forbindelse med svangerskap og barseltid krever ressurser.
Senteret spør hva som er mest hensiktsmessig for å fange opp barseldepresjoner.
Systematisk screening av alle – eller kartlegging i konkrete tilfeller, der helsepersonell har en mistanke om at kvinnen har forhøyet risiko for å utvikle depresjon.
Blant annet dette er en problemstilling som vil bli drøftet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.
