Myten om norske helsekostnader

Det er en myte at norsk helsevesen er ett av de dyreste i verden sett i relasjon til generelle utgifter, lønn og levestandard.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Bjørg Marit Andersen, professor dr.med.DEN SISTE OECD-rapporten; Health at a glance 2011 (OECD indicators, OECD 2011), viser at norske helseutgifter i prosent av Gross Domestic Product (GDP) - omtrent som brutto nasjonal produkt (BNP) - tilsvarer gjennomsnittet for OECD-land (se tabellen). Land som Nederland, Frankrike, Danmark, Canada, Sveits, Østerrike, Belgia, New Zealand, Portugal, Sverige, Storbritannia, Island og Hellas bruker en større andel av sin GDP enn Norge.  Norge benytter dermed ikke mer av sitt nasjonale bruttoprodukt til helse enn de fleste andre land.USA BRUKER MEST. Helsekostnader per norske hoder er imidlertid rangert nest høyest av alle 35-40 OECD-land i undersøkelsen, og aller høyest kom USA. De norske kostnader per hode er også noe høyere enn i de andre nordiske land. Dette har til dels direkte sammenheng med lønnsnivået og leveutgiftene i Norge.I tillegg går det frem fra rapporten at en lavere andel av norske helseutgifter går til direkte pasientrelatert arbeid, sammenlignet med gjennomsnitt for OECD og andre nordiske land (se tabellen). Prosenten av helseutgiftene som benyttes til sykehusbehandling ligger også lavere enn gjennomsnittet for OECD.EN MYTE. Egenandelen i Norge ligger litt over gjennomsnittet for OECD - og omtrent som i andre nordiske land. Voksne betaler i alle fall sin egenandel på høyde med de fleste andre land, og betydelig mer enn Sverige og Storbritannia.Det er derfor en myte at norsk helsevesen er ett av de dyreste i verden sett i relasjon til generelle utgifter, lønn og levestandard. Det bør derimot gå en større del av det norske helsebudsjettet til direkte behandling av pasienter i og utenfor sykehus for å komme opp på et gjennomsnittlig OECD-nivå. Ingen oppgitte interessekonflikterKronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2013
Powered by Labrador CMS