Studier skjuler negative kreftdata

En ny forskningsartikkel viser at det er stor skjevrapportering av resultater på behandling av brystkreft med enten kirurgi, cellegift eller stråleterapi.
Studien, som nylig er publisert i Annals of Oncology, har sett på randomiserte fase III-studier som er publisert i medisinske tidsskrift (PubMed) i perioden 1995 til 2011.
Av 164 kliniske studier var det skjevheter ved resultatrapportering av primære endepunkt for én av tre studier, mens hele to av tre studier viste klar skjevrapportering ved bivirkninger/negative effekter av behandlingen. 
Åpenhet vesentlig
Medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen. mener det som blir avdekket understreker behovet for åpenhet om studier.
– Dette viser hvor viktig det er å få til et system med åpenhet rundt resultatene av kliniske undersøkelser.  Det er svært gledelig at det Europeiske legemiddelkontoret, EMA, vil gi tilgang til resultatene fra kliniske studier for alle legemidler som søkes godkjent etter 2014, sier Steinar Madsen til Dagens Medisin.
For dårlig av tidsskriftene
Han synes også det er skuffende at tidsskriftene ikke har en bedre kontroll på kvaliteten av de artiklene de publiserer.
– Jeg er helt enig med forfatterne av denne artikkelen at man må legge mer vekt på hvordan kliniske studier skal beskrives i artikler. Det bør være en standard mal for hvordan dette bør gjøres. I verste fall kan slik skjevrapportering medføre at pasienter får behandling med liten virkning og alvorlige bivirkninger, understreker Madsen.
Bruker sekundærendepunkt
I alt 59 prosent av 92 studier med negative primærendepunkter, brukte sekundærendepunktene som grunnlag for å fremholde positiv effekt ved behandlingen. Bare hver tredje studie rapporterte i abstraktet om hyppigheten av alvorlige bivirkninger.
Det var en sammenheng mellom gode resultater på primærendepunkt og mangelfull rapportering av bivirkninger.
Når primærendepunktene viste god effekt, var det en stor tilbøyelighet til underrapportering av bivirkninger.