Savner informasjon etter hjerneslag

Det går frem av doktoravhandlingen til stipendiat Gabriele Kitzmüller ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Slagrammet har nok med seg selv
I arbeidet med doktorgradsavhandlingen "Å leve sammen i en familie som rammes av langvarige følger etter hjerneslag" intervjuet Kitzmüller 42 personer i seks fylker – både slagrammede, ektefeller og barn av slagrammede.

De trekker blant annet frem kommunikasjon som et problem i forhold til helsevesenet.

– De savner først og fremst kommunikasjon og informasjon. Den slagrammede har nok med å ta én dag av gangen, men familiene deres uttrykker et savn etter mer informasjon om hvordan de skal leve sammen etterpå. De savner også oppfølging i den ofte langvarige rehabiliteringsperioden, sier Kitzmüller, ifølge Universitetets nettside.

Samhandling øker pårørendeansvar
Hun peker spesielt på at samhandlingsreformen har ført til at det hviler et større ansvar på familien enn det gjorde før. Tidligere var slagrammede lengre på sykehuset og ble gjerne overført til en rehabiliteringsinstitusjon etterpå, mens de fleste slagpasienter i dag rehabiliteres i hjemmet.

– Kunnskapsnivået i mange kommuner er ikke godt nok til å møte slike utfordringer. Utfordringen er at mange kommuner mangler spesialutdannede helsearbeidere. Ofte mangler det både logopeder, nevropsykologer og ergoterapeuter for å nevne noen. Familien som overtar omsorgsansvaret for den slagrammede mye tidligere enn før får et stort ansvar for å skaffe den hjelpen som trengs og skal orientere seg i et hav av tilbud som vedkommende kanskje kan benytte seg av.

Kitzmüller legger til at det kan dreie seg om flere år med rehabilitering, og at det derfor er behov for kontinuitet i tilbudet, spesielt når det gjelder oppfølging av hele kjernefamilien.

Les mer hos Universitetet i Tromsø