Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
VIL FORHINDRE: Nestleder Henrik Lund i Oslo Cancer Cluster mener det er viktig at myndighetene tar aktive grep for å hindre at skrekkscenariet for 2022 oppfylles. I høst har han vært sentral i prosessen "Foresight". Foto: Vidar Sandnes

Kreftklynge tegner skrekkbilde for 2022

Oslo Cancer Cluster har tegnet et skrekkbilde om norsk kreftforskning, som spås dårlige kår dersom dagens trender fortsetter i ti år til.

Publisert: 2012-12-20 — 09.31 (Oppdatert: 2015-05-21 — 11.40)

Oslo Cancer Cluster nettopp avsluttet et arbeid, der kreftklyngen ved hjelp av sentrale nøkkelpersoner har tegnet et skrekkbilde for norsk kreftforskning i 2012. Dersom dagens trender fortsetter i ti år til , spår gruppen dårlige kår for denne forskningen.

– Vi er allerede i gang med utviklingen mot skrekkbildet. Vi havner der om vi ikke aktivt tar affære. Nå skal vi forenes om en handlingsplan for norsk kreftforskning. Da kan vi snu trenden, og kanskje komme nærmere det vi har definert som et drømmebilde for 2022, sier Bente Prestegård til Dagens Medisin.

Prestegård er prosjektleder for Foresight-prosessen innen Oslo Cancer Cluster – en uavhengig forening med klare planer om å gjøre norsk kreftbehandling og -forskning bedre.

Samlet nøkkelpersoner
Over tre arbeidssamlinger denne høsten har over 30 sentrale personer innen norsk kreftforskning, nøkkelpersoner i legemiddelindustrien, representanter fra myndighetene og sykehuspersonell jobbet med å gjøre opp status for norsk kreftforskning. Prosessen er kalt «Foresight». Sammen har de skissert to scenarier for fremtiden. Et som er ønsket, og et som er uønsket.

Det uønskede bildet, det såkalte «skrekkbilde 2022», er ikke lystig lesning:

  • Antall kliniske utprøvninger reduseres - og færre studier gjennomføres i Norge
  • Norsk helsevesen lider under manglende kompetanse på bruk av nye legemidler
  • Mindre risikovillig kapital
  • Individet må langt på vei klare seg på egenhånd, både som borger og som pasient
  • Stigende kostnader, flere behandlingsmuligheter og voksende bevissthet om begrensningene i den offentlige organiseringen skaper et todelt helsevesen
  • Det offentlige helsevesenet utarmes
  • Tøffe prioriteringer i det offentlige driver pasientene over i private tilbud
  • Kvaliteten på pasientbehandlingen i det offentlige faller og bidrar til flukten
  • Norske miljøer er dyktige, men ikke nødvendigvis unike
  • Internasjonaliseringen er krevende for norsk helsevesen og kreftforskning

– Situasjonen i et nøtteskall blir at helsetilbudet i 2022 varierer veldig: Litt til alle – mye til de som har god råd. Farma dør, pasienten blør! Norske kliniske studier innenfor kreft er på vei over i historien, er en av arbeidsgruppens oppsummeringer.

Er i ferd med å få todeling
Skal denne trenden snus, kreves det handling umiddelbart.

– Deler av skrekkbildet er allerede virkelighet. Vi er i ferd med å få en todeling. Derfor er det viktig at vi ser fremover og agerer nå, sier Prestegård.

Hun får støtte av Henrik Lund, som er nestleder i Oslo Cancer Cluster.

– Det som er viktigst nå, er å ha et tiårsperspektiv på det vi driver med. Hvordan kan vi med konkrete tiltak styrke den kliniske utprøvingen? Vi ønsker at Norge tar noen aktive grep for å legge til rette for at vi kan være ledende innen visse områder av kreftforskningen, sier Lund.

Mulighetenes vindu
Han mener det må en samlet kraftsamling til for å få til løftet. Det holder ikke å vente på at myndighetene tar affære. Men de legger premissene for at endringer skal skje.

– Det er en bekymring for oss at Norge er et relativt lite marked i internasjonal målestokk. Likevel har vi et vindu med muligheter nå, siden Norge er et av landene som har mulighet til å betale for ny teknologi. Her må vi være offensive. Det offentlige vil aldri lage noe, verken CT, MR, PET eller legemidler. De vil kun kontrollere bruken. Det må legges til rette for at disse sektorene kan vokse, fastslår Lund.

Han nevner følgende aktive grep som kan vri utviklingen i ønsket retning:

  • Få rettigheten til deltakelse i klinisk utprøving med i prioriteringsforskriften
  • Få incentiver til å drive med klinisk utprøving, for eksempel få det inn i spesialistutdannelsen som meritterende aktivitet
  • Det må legges til rette for klinisk forskning på sykehus
  • Myndighetene må være med på å sette dette på dagsordenen
  • Norge må finne sine områder å være ledende på. Lunge, hudkreft og CNS er blitt nevnt.

Det er ventet at Oslo Cancer Cluster offentliggjør sin handlingsplan for 2013 i løpet av kort tid.

Industri, forskningsmiljø, myndigheter og fagpersoner utgjør gruppen som har arbeidet med prosessen "Foresight" i høst. Gjennom tre workshops har de satt fokus på kreftforskningen her i landet. FOTO: VIDAR SANDNES
FORESIGHT-GRUPPEN: Industri, forskningsmiljø, myndigheter og fagpersoner utgjør gruppen som har arbeidet med prosessen "Foresight" i høst. Gjennom tre workshops har de satt fokus på kreftforskningen her i landet. Foto: Vidar Sandnes

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Fastlegeleder kritiserer departement-utspill

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!