Legeliv: Revisorholdning og mistillit

Revisorholdning og mistillit brer seg i helsetjenesten. Kan vi lære noe av å lese Den gamle boken?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Torleiv Ole Rognum, avd.dir. ved nasjonalt Folkehelseinstitutt og prof. dr.med ved UiO
Forleden dag fikk jeg en aha-opplevelse. Jeg leste andre Mosebok, kapittel 18: Moses hadde ført Israels folk ut av Egypt og slet nå med å styre dem. Da får han besøk av sin svigerfar, Jetro, som så hvordan Moses holdt på: Jetro sa rett ut: «Det er uklokt det du gjør. Du tretter ut både deg selv og folket som er med deg. Jeg gir deg et råd. Velg deg ut dyktige mennesker av hele folket, mennesker som er pålitelige og hater urett vinning. Sett dem til å styre, noen for tusen, noen for hundre, noen for femti og noen for ti. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de avgjøre selv. Slik skal du lette byrden for deg og la dem bære den sammen med deg».
RELEVANT I DAG?  Etter lesningen tenkte jeg helt spontant: Hvilket råd ville et konsulentfirma ha gitt Moses i dag? Trolig ville han ha blitt rådet til å leie inn et hodejegerfirma til å plukke ut ledere til minst åtte ledersjikt. Videre ville han ha blitt rådet til å opprette en rekke kontrollinstanser som de nye lederne skulle rapportere til. Ingen sak ville være for liten til å avstedkomme rapporter.
Moses ville dessuten ha fått seg forelagt planverktøyet i «New Public Management» og blitt anbefalt å starte en prosess med sikte på implementering av ISO-sertifisering.
BYRÅKRATISERING.  Det hevdes at Romerriket gikk under på grunn av overbyråkratisering. Kongeriket Danmark–Norge ble strangulert av handelsprivilegier og monopoler. Hindringer for import og salg av korn førte til at tusenvis av nordmenn døde av sult på 1700-tallet.
Det var i denne situasjonen at Hans Nilsen Hauge-vekkelsen fikk fart på næringslivet i Norge. Den åndelige og etiske fornyelsen skapte grunnlag for tillit. Hans Nilsen Hauge startet 200 bedrifter. Det sies at skriftlige kontrakter var unødvendig fordi gründerne stolte på hverandre.
TANKEN OM ET KALL. Ennå finnes bevisstheten om kallet hos svært mange helsetjenere. Det er typisk at i «øyeblikkelig hjelp»-situasjoner fungerer det meste som det skal. Da reagerer helsetjenerne på god gammel livreddende refleks. Det er ved planlagte behandlinger det svikter. Da overtar de «administrative systemene».  Ventelistene blir lange og det oppstår et marked der pengesterke pasienter og organisasjoner kan kjøpe seg fremover i køen.
Leger skal gjøre legearbeid, heter det stadig. Mer og mer av legenes tid går imidlertid med til rapportering. Kanskje kunne man frigjøre kapasitet i helsetjenesten ved å skjære bort to–tre ledersjikt samt en del uproduktive rapporteringsinstanser?  Dette kunne gi flere hender til selve tjenesten.
FOR STOR AVSTAND. Avstanden mellom sentrale beslutningstakere og dem om står med ansvaret for det daglige pasientarbeidet, har blitt for stor. Det er for mange «filtre» som dels omformulerer, dels misforstår utfordringene på veien oppover i rapporteringshierarkiet.
Resultatet blir at det fattes ukvalifiserte administrative beslutninger til skade for pasientene. Ved en sanering av noen ledelsessjikt ville sentrale beslutningstakere måtte forholde seg til helsetjenere som har kontakt med det daglige arbeidet. «Stor styringsfart» ville ikke ha ført til at et universitetssykehus over natten får ansvar for et stort antall nye pasienter før bemanningen er på plass.
ILDSJELER. De store fremskrittene i norsk medisin har vært drevet frem av ildsjeler. Et eksempel er transplantasjonsmedisinen. I dag hemmes forbedringer i behandlingstilbudet av uhensiktsmessig inndeling av landet i regionale helseforetak. Et annet eksempel er akuttbehandling av slagpasienter.
Oppsplittingen i regionale helseforetak hindrer en fornuftig utvikling. Når regionale helseforetak av økonomiske grunner må behandle 85 prosent av alle pasienter innenfor eget område, blir dette en direkte hindring for fagutviklingen. Istedenfor rask diagnostikk og behandling i et stort kompetent senter med døgnkontinuerlig vaktbemanning sendes pasienter med hjerneinfarkter til små sykehus – uten særlig sjanse til å få nyte godt av de siste landevinninger innen trombolyse og åpning av tette kar i hjernen.
Kanskje skulle man høre på Jetros råd til sin svigersønn Moses? Gi tillit til pålitelige helsearbeidere som brenner for faget og for pasientene. Så kan man heller kutte i konsulentbruk, uproduktive ledelsesstrukturer og planverktøykasser.
Legeliv, Dagens Medisin 21/2012

Powered by Labrador CMS