Ny bio-sensor kan gi raskere diagnostikk

Sintef mener at nyvinningen, som skal være den første i sitt slag i verden, kan bli en sensasjon i den medisinske verdenen.
For fire år siden startet et samarbeid mellom Sintef, Stanford University i USA og Universitetet i Oslo. Målet var å lage en sensor som kunne forbedre følsomheten en million ganger slik at de enkelte partiklene i blod kunne måles; deriblant proteiner i ekstremt lave konsentrasjoner og DNA- og RNA-molekyler.
Resultatet er en ny nano-partikkelsensor som er utviklet ved MiNaLab i Oslo.
Fotoniske krystaller
Sensoren er en tynn silisiummembran - omtrent tre hundre ganger tynnere enn et hårstrå. Den er perforert med hundrevis av små hull i et regulært mønster.
- Slike strukturer kalles fotoniske krystaller. De samme strukturene finnes naturlig på enkelte sommerfuglvinger, forteller Ib-Rune Johansen ved Sintef IKT til magasinet Gemini.
Krystallet har den egenskapen at det forsterker deler av lysspekteret. - Når vi ser etter partikler i blodprøver, belyser vi det fotoniske krystallet fra baksiden, sier Johansen, som legger til at gjennombruddet kom med muligheten til å se de bittesmå partiklene.
Gjenstår mye forskning
Kjemikere ved Sintef har greid å feste reseptorer på veggen i hvert av hullene i membranen. Når blod pumpes gjennom, fanger reseptorene opp helt spesifikke molekyler. Fordi sensoren/membranen har veldig mange hull, kan mange proteiner bestemmes. Dermed kan sykdommer som prostatakreft og eggstokkreft, oppdages tidlig, skriver Sintefs forskningsmagasin Gemini.
I løpet av høsten vil det kjøres kunstige blodprøver gjennom membranen, og til våren skal det kjøres tester med proteiner fra eggstokkreft.
De tre Sintef-forskerne sier at det fremdeles gjenstår mye forskning før nyvinningen kan bli et industriprodukt.
Dagens Medisin 21/2012